tirsdag 17. mars 2009

Maniac Mansion: Day of the Tentacle!

Da har turen (endelig) kommet til en av mine desiderte favorittspill. Day of The Tentacle fra LucasArts. Jeg har selvfølgelig (som jeg gjør med alle anmeldelser av stuff på denne bloggen spillt gjennom spillet relativt nylig for å friske opp i hukommelsen min, noe som viste seg å være lurt da det faktisk var en del detaljer heg hadde glemt, og en del detaljer jeg oppdaget som var nye. Siste gjennomspilling ble unnagjort på i overkant av to timer, men kunne sikkert vært korta ned en del hadde det ikke vært for at jeg lette dritlenge etter bilnøkla for å gi til han inbruddstyven. Dere vet han som har «låst seg ute». Igjen så er det da CDROM-versjonen jeg har spillt gjennom. Det er da den med lyd og voice acting. (en bra en sådan). Ingen superkjente, men de gjør en ok jobb.

Jeg husker mitt første møte med dette spillet. Jeg hadde lest om det i ett eller annet spillblad der det ble fortalt om et spill som ikke lignet noe annet som ble produsert, med ekte tegnefilmgrafikk og det kunne spilles med full tale.. Dette, samt at spillet var laget av samme fyren som laget Monkey Island (Grossard, ikke Gilbert) gjorde at jeg mer eller mindre la ut på et korstog etter et kopi av dette spillet. Nå skal det legges til at jeg var ca 12år på denne tiden, så det å få tak i et eksempel som var lovlig, dvs at jeg måtte betale for det, var lite aktuelt, derfor skulle det ta et par år før jeg faktisk fikk spillet mellom henda og satt det opp på en datamaskin. Jeg var i ekstase, her hadde jeg ventet to år på spillet og jeg skulle ikke bli skuffet! Alle mine forventninger ble oppfyllt. Jeg ble møtt av en herlig, morsom og vanvittig sprø grafikk samt enormt fet historie. Det faktum at man kunne fryse ned et hamster og tine det opp i mikrobølgeovnen senere forbløffet meg og gjorde meg til livslang fan. Takk for den LucasArts!

Handlingen i spillet er sær, twisted og allikevel ganske simpel og lett. Here goes:
Tentaklene vi møter i Maniac Mansion spiller igjen hovedrollen i et nytt scumm-spill, det er en grønn og en lilla tentakkel, der den grønne er snill som lammet på tunet og den lilla er slem og ond. Ondere blir han en dag han bestemmer seg får å drikke av det kjemiske avfallet som produseres i kjelleren til Dr. Edison. Med dette utvilker nemlig den onde lilla tentaklen armen og gjør seg klar til å «TAKE ON THE WORLD», noe han klarer. (Skal komme tilbake til dette) og dermed blir våre venner og protagonister nerden Bernhard, den smått psykotiske blondina Laverne og Hoagie, en blanding av Ted fra Bill and Ted, Silent Bob og karakteren til Brendan Frasier i Airheads kallt ut hjemmefra for å stoppe Purple Tentacles onde planer og redde verden fra hans vrede. Omtrent her starter moroa! Gjengen blir av en feiltagelse sendt i tre forskjellige tidsperioder og utifra dette så er det opp til spilleren å gjøre de riktige tingene for å sette på plass brikkene og løse de absurde gåtene og tvistene som spillet har. Og dette gjerne med hjelp av kjente historiske personer som Washington, Jefferson, Handcock, menn som grunnla amerika!

Spillet er et klassisk point and click-eventyrspill med SCUMM-interface. Dette krever ikke noe mer forklaring og jeg lar det dermed ligge. Det som gjør dette spillet så herlig originalt er at man må tenke i tre tidsperioder samtidig og dermed huske på at ting man gjør i fortiden preger det man gjør i fremtiden. Enten det være å endre på plantegningen til det amerikanske flagget, eller legge inn et lovforslag i den amerikanske grunnloven om at alle amerikanere skal ha en støvsuger i kjelleren. Et av det desidert festligste episodene i spillet er for eksempel da man endrer en hammer fra høyrehent til venstrehent får å kunne dytte kona til Wierd Ed Edison ut av rommet med overvåkningsutstyret. Spillerene kan også sende items til hverandre gjennom Chron-O-Johns, toaletter man reiser i tiden med. Denne funksjonen kalles for ordens skyld flushing, og trenger dermed neppe noe mer inngående forklaring

Ellers så er spillet fullt av humor, latter og en sinnsyk evne til å vri og snu på ord for å lage morsomme situasjoner som «change red Ed Edison with dead Ted Edison». Dette er en tradisjon som går gjennom i alle SCUMM-spillene og jeg fniser og ler hver gang, Banal humor er min type humor. Det kan også sies at den vante gjengen med kulturelle referanser, spoofs og skits som vi er blitt vant til fra denne typen spill.

Er man usikker på hvor man skal begynne å spille SCUMM-spill så er dette spillet en verdig andreplass. Etterfulgt av Monkey Island-serien.. Ron Gilbert er gud. Men ja, #2 DoTT!

Spillet kan lastes ned på shady hjemmesider og spilles med scummVM. Mulig det kan kjøpes også. Men jeg har kjøpt whiteboxversjonen og har dermed ikke noen skruppler på å laste det ned! HAH!

søndag 15. mars 2009

Tippeligaen 2009

Bare så jeg ikke glemmer det! Her er min tabell:

1. Rosenborg BK
2. Tromsø IL
3. Stabækk IL
4. Fredrikstad FK
5. Viking FK
6. Vålerengens IF
7. SK Brann
8. Lillestrøm SK
9. FC Lyn Oslo
10.FK Bodø/Glimt
11. Strømsgodsets IL
12. Aalesunds FK
13. IK Start
14. Molde FK
15. Odd Grenland BK
16. Sandefjord Fotball

Og tabellen slik jeg ønsker den skal bli:

1. Vålerenga
2. Sandefjord
3. Ålesund
4. Fredrikstad
5. Strømsgodset
6. Start
7. Rosenborg
8. Molde
9. Tromsø
10. Stabækk
11. Molde
12. Viking
13. Bodø/Glimt
14. Brann
15. Lillestrøm
16. Lyn

Nytt år, nye utfordinger. Lykke til til alle. Heia Enga!

tirsdag 10. mars 2009

Beneath a Steel Sky

Beneath a Steel Sky (BaSS er blant mange fans ansett som en av de store klassikkerene innenfor adventure-sjangeren og ble utgitt av Revolution og Virgin i 1994. Dette er med andre ord samme gjengen som ga ut den geniale Broken Sword-serien med klassikkerene Shadow of the Templar (1996) og oppfølgeren The Smoking Mirror (1997). Kan også nevne at dem ga ut Lure of the Temtress i 1992, som jeg også har spillt. Et OK spill, men ingen højdare for å si det mildt og billig.

Grunnen til jeg nå skriver om BaSS er fordi det er veldig i vinden å relatere ting til hverandre og relasjonen her er premieren på filmen Watchmen som igjen bygger på en tegneserie av Dave Gibbons. Dette er samme Dave Gibbons som har tegnet serien. Hvis dette sier noe. Det er også viktig at den versjonen jeg her skriver om er CD-ROM-versjonen og ikke diskettversjonen. Forskjellen ligger først og fremst i at denne har MIDI-lyd og at alle karakterer snakker. Noe som booster spillbarheten betraktelig. Skal komme tilbake til dette senere.

Settingen i spillet er så nært cyberpunk man kommer. Vi befinner oss i en dystopisk verden styrt av megacorps, der enkeltmennesket er satt til side. Hackere sloss for friheten og cyberspace er en viktig del av handligen. De som ikke vet hva jeg mener her bør sjekke det opp. Mulig jeg skriver en egen sak på dette en gang.

Spillet starter med at vår protagonist Robert Foster blir kidnappet fra hjemmet sitt i The Gap (australias outback), alle han kjenner blir drept og han føres inn i en av de seks store bystatene i Australia på denne tiden Union City der han skal etter det vi får vite avhøres. Union City er et typisk Cyber Punk-landskap med sterke relasjoner til sjangeren og ikke minst sjangerfasiten Blade Runner. Men der sjangeren ofte faller på det mørke og regnfulle er BaSS herlig nok ganske lyst og muntert. Helikopteret han fraktes i kræsjlander i en av de enorme skyskraperene der og Foster må finne veien til bunn av denne og ut av byen. Her starter moroa. Forster og hans gode robotvenn Joey leter nå etter veien hjem. Som sub-plot legges det også vekt på å finne ut hvem denne mystiske Overman er og hva er det som er galt med LINC? For ordens skyld er link en mainframe-sak som har gått rogue og som syrer byen med jernhånd for etter det den selv mener utvilklingens beste.

Plottet i spillet er såpass omfattende og vil ta såpass med plass å skrive om at jeg vil fokusere bort fra dette og heller se litt på hvordan spillet i seg selv fungerer. Og fungerer det? Ja. Det gjør det. Over forventning faktisk. Der gjengen bak de andre spillene i samme sjanger stort sett er ansatt hos Sierra Online eller Lucas Arts (tidligere Lucasfilm) viste Revolution at ingen av disse nødvendigvis er de beste til å lage slike spill. Tvert imot viste Revolution at de kunne lage et fullblods adventurespill (ja jeg vet Westwood også gjorde dette, kanskje senere) og gjøre det med både innlevelse og godt resultat. At de fikk med seg Dave Gibbons gjør bare at spilet løfter seg enda mer , særlig i cut-scenene i starten og slutten av spillet. Disse minner kanskje mer om tegneserie enn tegnefilm, men jeg tror dette er gjort med et poeng. Hadde de laget «tunge» animasjoner på dette, noe teknologien lot dem gjøre, men som var vanskelig å få til å se pent ut uten CD-ROM teknologi. For selv om jeg spiller denne versjonen, er spillet først og fremst laget for støtte på disketter. Vil man ha skikkelige animasjoner i en slik type spill kan man heller spille Full Throttle (1995).

Voice actingen i spillet er langt høyere en mange spill fra samme tidsepoke, vi må huske at på denne tiden var dataspill fremdeles ganske tynne greier. En litt underlig detalj er at spillets handling er fra Australia, men det er de færreste av karakterene i spillet som faktisk snakker australsk. Handlingen i spillet dras fremover av en god histore har en morsom tvist etterhvert som vi bli mer og mer kjent.

Hvis det er noe jeg skal dra ned med spillet er det at det er noe enkelt. Kanskje ikke så enkelt som Broken Sword-serien, men jeg syntes kanskje at Revolution kunne ha puttet inn litt mer hjerneføde. Historien syntes jeg kanskje hviler litt for mye på karakterene. Humoren i spillet er vittig og relativt seksuell. Men ikke like hysterisk som i Scumm-spillene. Musikken er også i overkant repetativ, og jeg syntes de skulle lagt mer vekt på dette.

Alt i alt en fornøyelig sak. Med over gjennomsnittet god historie.

Spillet kan lastes ned gratis på www.scummvm.org og spilles av med ScummVM.

torsdag 5. mars 2009

Watchmen - Nær perfeksjon?

Var på kontoret til UIP å så Watchmen i går.

Regi: Zack Snyder.
Med: Malin Akerman, Billy Crudup, Jackie Earle Haley, Matthew Goode, Jeffrey Dean Morgan, Patrick Wilson, Carla Gugino.

Denne filmen er basert på en tegneserie av David Moore og Dave Gibbons, jeg skal være hundre prosent ærlig å si at jeg aldri har lest. Jeg vet, jeg vet shame on me osv, min omgang med disse folka er gjennom filmen "V for Vendetta" (Moore) og Dave Gibbons gjennom det briliante spillet Beneath a Steel Sky fra 1994. Et spill jeg har bestemt meg for å skrive mer om senere. Følg med! :D

Filmen har satt handlingen sin til et alternativt 1985, der Richard Nixon fremdeles er
president i USA og superhelter er en del av hverdagen. Det vil si; var en del av hverdagen. Superheltene ble for en tid tilbake forbudt og dermed kan dem ikke utøve superkreftene sine lenger.

Filmen starter med at en av superhetene, "The Comedian" (Dean Morgan) blir drept og kastet ut fra leiligheten sin på Manhattan. En av superheltene, Rorschach (Earle Haley) tar opp etterforskningen og kommer frem til at alle tidligere superhelter er truet. Omtrent samtidig blir en annen superhelt, Dr. Manhattan (Crudup) konfrontert med at forskere som har jobbet med har fått kreft og at årsaken er ham selv. Dette resulterer i at den gudelignende superhelten mister noe av fatningen sin og forlater etterhvert jorden til fordel for den mye mer livlige planeten Mars. Vi møter også andre superhelter som dama til Dr. Manhattan, Silk Spectre (Åkerman) og den litt rufsete og nerdete superhelten Nite Owl spillt av Patrick Wilson.
Midt oppe i alt dette øker faren for atomkrig mellom stormaktene USA og USSR, dødsklokka står fire minutter på midnatt og hele verden venter i skrekk og spenning.

Filmatisk så beveger filmen seg veldig mot film noir-tredisjonen, Rorschachs etterforskende voiceover og filmens bekmørke undertone setter stemningen i filmen. Her er det få lyspunkter. Det regner kontinuelig i hele filmen, alle er sure og grinete på hverandre og musikken trekker følelsene enda lenger ned under dyna enn man allerede er etter den sinnsykt fete åpningsccenen med blod og gørr. Og der bli man stort sett under hele filmen. Musikken i filmen er preget av tidsriktig musikk og et score som fungerer utmerket. Bruken av musikk trekker meg litt tilbake til Robert Zemekis-filmen Forrest Gump fra 1994 der musikken i bakgrunnen hele tiden forteller hvor i tiden man befinner seg. Men på en litt annen måte.. Musikken i Watchmen forteller heller hvordan man bør føle seg, blant annet gjennom Bob Dylan-låter. Jeg personlig ble litt satt ut da 99 Red Balloons kom på. Magisk! De leker virkelig! Herlig! Jeg har allerede nevnt at regissør Zack Snyder tydelig takler den gammeldagse regien, og visst faen takler han den nye vinen også. Dette er jo ikke helt ukjent for meg ettersom jeg faktisk har fått med meg 300 og visste hva denne fyren er god for. Takk Zack Snyder! Takk for at du har laget denne filmen! Hvis det er noe jeg skulle utsette på dette verket, for ja det er et verk. Så er det at sloss-scenene kan bli litt i overkant cheezy for min dell Slow motion i Matrix/Kung Fu-stillinger er fett for unga og eye candy er viktig. Jeg personlig syntes ikke det er SÅ fett. Men det er ok. Med andre ord så er hele filmen fantastisk og sloss-scenene over OK.

Plusser vi på at Dr.Manhattan er den kuleste superhelten i, og utenfor denne galaksen og Rorschach er den nest kuleste så har vi fine greier. Kan også legge til at det er en del male frontal nudity i denne filmen, selv om det er animert er det så close til
det virkelige at det får gjelde. Jeg som mann kan ofte syntes det er litt kleint når man ser over to timer med film med en naken dude som hovedperson. Men ikke her, fyren oser maskulinitet og det er mulig jeg går gay på en animert dude her, men jeg gir faen. Han er sjef! Puppene til Malin Åkerman dukker jo også opp, og det er jo ikke feil.

Skal du se én film denne våren: Se gjerne denne! Terningkast: 6


PS! Ser at Dagbladet gir filmen en 3. Noe som beviser at Inger Merete Hobbelstad er ravende gal!