Da jeg sa ja til å bli i Hønefoss hele sommer var det selvfølgelig for pengenes skyld. Jeg er her for å jobbe, og det er jeg ikke langt fra alene om. Ladaux rapporterer fra en folketom by.
Dagens låt: Jimmy Soul - If you wanna be happy
Jeg er litt usikker på hvorfor jeg skriver noe i dag. Kan med en gang si at det kommer til å bli ganske ensomt her de neste ukene. Når den eneste man med sikkerhet er i byen samtidig som meg selv jobber natt og jeg jobber hele dagen, så sier det seg selv at det sosiale livet mitt fremover kommer til å være begrenset. Men er det et problem? Jeg tror ikke det, sånn egentlig.
Jeg har selvsagt tatt mine forhåndsregler og har vært hjemme i Oslo og hentet Mad Men sesong 1. Det er lenge siden jeg har sett den, og ser frem til å komme meg gjennom en gang til. Jeg har også et par tv-spill jeg skal gjennom, og hvis sola tittet frem så er det ikke umulig at jeg drar for gardinene. Skjermen blir så blek i direkte sollys.
Jeg kan også med glede meddele at Entourage, Hung og Top Gear er tilbake på skjermen! Ukens Top Gear er rett og slett episk, og jeg anbefaler alle på det varmeste å se den. Siste saken deres er hinnsides festlig.
Nå er det dagens andre runde med ostesmørbrød som står for tur.
Ha en god sommer. Tilbake torsdag!
/ladaux
mandag 28. juni 2010
fredag 25. juni 2010
En litt forsinka en - Vinter
Saluton!
Kiel vi fartas? Bone?
Mi esperanto estas havi pli bona.. Sed, ne bona per skrivi en blogo esperanto..
(Gramatiske feil, men orda er rekti!)
Da går det mot vinter da alle sammen! Selv feiret jeg St.Hansaften hjemme alene på sofaen mens jeg så på en eller annen serie. Jeg husker ikke hvilken det var, og tenker ikke noe mer på det. Uansett, det var ikke som det pleier.
Dagens låt: Freundeskreis - Esperanto
Det har seg nemlig sånn at de siste årene har jeg tilbringt St.Hansaften enten på en slette i Danmark, eller på en gressplen i Oslo. Fellesnevneren er selvsagt gress, og for dere som ikke vet det, så er det der det gjelder å kose seg! Gress og kos hører unektelig sammen. Enten det er i Danmark, i Oslo eller her i Hønefoss. St.Hansaften min bestod av å sitte inne å se på gresset gro. Hvorfor det spør dere sikkert. Og det kan jeg med en gang fortelle: Ladaux har fått seg jobb! Jaja! Kanskje ikke store greiene. Men med tanke på at jeg ikke har hatt en skikkelig jobb siden september i fjor, så vil jeg si at dette er en liten revolusjon.
Hva jeg gjør er ikke så viktig, og det vet jeg vel egentlig ikke selv heller. Jeg har fått et kontor, det er på solsiden, og har god sikt ut til alle som har sommerferie og koser seg.
Og er ikke det det viktigste? Poenget med en jobb er ikke å trives (selv om jeg gjør det), men å vite hva du går glipp av. Selv om jeg bare har jobbet noen dager, virker det som en evighet når jeg hører på sommersendingene til P3 og følger spent med på yr.no. Selv om jeg ikke engang har ferie, så er det å følge med på yr.no en viktig del av sommeren. Hvordan blir været? Blåser det på vestlandet? Nord vs. sør! Hvem har det fineste vret, den beste softisen, det beste sommerølet og de varmeste badetemperaturene? Ærlig talt så vet jeg ikke, men det kan sjekkes på www.yr.no. Men en ting jeg vet er at ingen av dem er Hønefoss. Byen det ikke bor noen i.
Siste dro i dag. Nå er det bare meg igjen.. Hvertfall frem til festivalene er slutt.
Og ellers?
Jobber og sliter da vet dere. I dag skal jeg hjem til Oslo. Blir der over helga tenker jeg. Så hvis det skjer noe sprell, så er det bare å slå på tråden! Torden og regn, stopper ikke en gammel ulk som meg!
Kiel vi fartas? Bone?
Mi esperanto estas havi pli bona.. Sed, ne bona per skrivi en blogo esperanto..
(Gramatiske feil, men orda er rekti!)
Da går det mot vinter da alle sammen! Selv feiret jeg St.Hansaften hjemme alene på sofaen mens jeg så på en eller annen serie. Jeg husker ikke hvilken det var, og tenker ikke noe mer på det. Uansett, det var ikke som det pleier.
Dagens låt: Freundeskreis - Esperanto
Det har seg nemlig sånn at de siste årene har jeg tilbringt St.Hansaften enten på en slette i Danmark, eller på en gressplen i Oslo. Fellesnevneren er selvsagt gress, og for dere som ikke vet det, så er det der det gjelder å kose seg! Gress og kos hører unektelig sammen. Enten det er i Danmark, i Oslo eller her i Hønefoss. St.Hansaften min bestod av å sitte inne å se på gresset gro. Hvorfor det spør dere sikkert. Og det kan jeg med en gang fortelle: Ladaux har fått seg jobb! Jaja! Kanskje ikke store greiene. Men med tanke på at jeg ikke har hatt en skikkelig jobb siden september i fjor, så vil jeg si at dette er en liten revolusjon.
Hva jeg gjør er ikke så viktig, og det vet jeg vel egentlig ikke selv heller. Jeg har fått et kontor, det er på solsiden, og har god sikt ut til alle som har sommerferie og koser seg.
Og er ikke det det viktigste? Poenget med en jobb er ikke å trives (selv om jeg gjør det), men å vite hva du går glipp av. Selv om jeg bare har jobbet noen dager, virker det som en evighet når jeg hører på sommersendingene til P3 og følger spent med på yr.no. Selv om jeg ikke engang har ferie, så er det å følge med på yr.no en viktig del av sommeren. Hvordan blir været? Blåser det på vestlandet? Nord vs. sør! Hvem har det fineste vret, den beste softisen, det beste sommerølet og de varmeste badetemperaturene? Ærlig talt så vet jeg ikke, men det kan sjekkes på www.yr.no. Men en ting jeg vet er at ingen av dem er Hønefoss. Byen det ikke bor noen i.Siste dro i dag. Nå er det bare meg igjen.. Hvertfall frem til festivalene er slutt.
Og ellers?
Jobber og sliter da vet dere. I dag skal jeg hjem til Oslo. Blir der over helga tenker jeg. Så hvis det skjer noe sprell, så er det bare å slå på tråden! Torden og regn, stopper ikke en gammel ulk som meg!
mandag 21. juni 2010
Litt lett mysing på sommerens piloter
Hei hei alle sammen! Nå er det sommer, og det betyr ikke bare reker, hvitvin, god stemning og lange dager. Det betyr også at vi blir presentert for sesongens pilotepisoder for nye serier. Og jeg har tatt en titt på noen av disse.
Dagens låt: Aloe Blacc - I need a dollar
Hot in Cleveland
Situasjonskomedie om tre voksne damer som etter en tur på byen i Cleveland, bestemmer seg for å flytte dit fordi men i byen vissnok liker voksne damer. De leier seg et hus og med på kjøpet får de også en gammel dame som vaktmester. Her ligger det med andre ord ann til slappe kommentarer, "jentehumor" og til tider høy kleinfaktor. Det hjelper heller ikke på at serien er filmet foran et publikum. Jeg for min del føler at vi er litt ferdig med latter nå.
Ja, jeg vet at jeg kanskje ikke er denne seriens målgruppe, men jeg må allikevel si at jeg syntes det var heller kleine greier. Det går en grense for hvor morsomt det kan være med kvinner i 40-årene. Undertegnede klarte allikevel å se hele episoden og kaster en terningkast 2. Litt moro er det at Betty White er med. Hun er alltid sjarmerende og klart seriens festligste.
The Gates
Ai ai ai.. Dette har vi sett før! Allerede etter fem minutter skjønte jeg at dette kom til å bli mistenkelig likt "Eureka", og jeg hadde rett. Det er mer eller mindre den samme serien. En politimann kommer til en by/sted, det er mystiske ting der og hele greia ser ut som det er filma i Disneyland der alle skuespillerene går på lykkepiller. Og det er ikke på den sjarmerende måten det er gjort i Pushing Daisies. Men heller noe som minner om Desperate Housevives sesong fire.
Dette ble rett og slett for fint og uspennende for min del. Kaster en toer på denne her også jeg. Dårlig skuespill og platte replikker. Men dog bonus for å ha med Rhona Mitra. Hun er litt pen. Men skal du se mer av henne så anbefaler jeg heller Stargate Universe.
Scoundrels
Dette var faktisk en serie jeg hadde litt forventninger til. Ikke kjempeoriginalt utgangspunkt, men jeg så for meg litt vasse dialoger i Sopranos-stil. Men det jeg fikk var dårlig skuespill og primetime-sex. (for de som ikke vet hva primetime-sex er, så er det sex i serier der de har klæra på under akten.)
I denne serien møter vi en familie av kjeltringer, der faren blir satt i fengsel og moren bestemmer seg for at familien skal ut av kjeltingtilværelsen og inn som vanlige borgere. Problemet her er at det er for familievennlig. I god Kardemomme by-stil er disse kjeltingene en gjeng som har som regler for hysset dem gjør at ingen skal bli skadet og våpen er ikke lov. At hverdagene preges av politirazziaer og krangling med myndighetene mener jeg personlig hadde skapt litt mer attitude fra de berørtes side. Men neida. Se for dere Family Ties, der Carl Winslow er skurk fremfor politi, og du har mer eller mindre samme verdiene. Kjedelig! Veldig kjedelig. Faktisk så kjedelig at jeg spola over store deler av episoden for å få med meg poenget på slutten, slik at jeg hvertfall hadde noe å skrive om.
Terningen lader nok en gang på en toer.
Miljøskadet
Etter å ha sett på dette og tittet litt på serier jeg syntes er ok kule har jeg kommet frem til konklusjonen at jeg nok er litt skadet mht at jeg har sett for mye HBO og Showtime-serier. Disse bærer langt høyere kvalitet enn den driten man har en tendens til å pushe ut på andre kanaler. Selvsagt er det forskjell på kanalene. Fox for eksempel er milevis foran ABC. Men det er liksom ikke samme spruten..
Konklusjon
Skal du se en ny serie det neste året er det fremdeles ikke for sent å få med seg HBOs geniale serie "How To Make It In America". åtte halvtimesepisoder er fort unnagjort på en lørdag når regnet kommer.
Og ellers?
Jeg vet fremdeles ikke helt hvor jeg blir boende i sommer. Skal i et møte her i Hønefoss i morgen som nok gir meg svaret på dette. Hørte jeg om en grillfest også?
Sikkert tilbake på torsdag!
/Ladaux
Dagens låt: Aloe Blacc - I need a dollar
Hot in Cleveland
Situasjonskomedie om tre voksne damer som etter en tur på byen i Cleveland, bestemmer seg for å flytte dit fordi men i byen vissnok liker voksne damer. De leier seg et hus og med på kjøpet får de også en gammel dame som vaktmester. Her ligger det med andre ord ann til slappe kommentarer, "jentehumor" og til tider høy kleinfaktor. Det hjelper heller ikke på at serien er filmet foran et publikum. Jeg for min del føler at vi er litt ferdig med latter nå.
Ja, jeg vet at jeg kanskje ikke er denne seriens målgruppe, men jeg må allikevel si at jeg syntes det var heller kleine greier. Det går en grense for hvor morsomt det kan være med kvinner i 40-årene. Undertegnede klarte allikevel å se hele episoden og kaster en terningkast 2. Litt moro er det at Betty White er med. Hun er alltid sjarmerende og klart seriens festligste.
The Gates
Ai ai ai.. Dette har vi sett før! Allerede etter fem minutter skjønte jeg at dette kom til å bli mistenkelig likt "Eureka", og jeg hadde rett. Det er mer eller mindre den samme serien. En politimann kommer til en by/sted, det er mystiske ting der og hele greia ser ut som det er filma i Disneyland der alle skuespillerene går på lykkepiller. Og det er ikke på den sjarmerende måten det er gjort i Pushing Daisies. Men heller noe som minner om Desperate Housevives sesong fire.
Dette ble rett og slett for fint og uspennende for min del. Kaster en toer på denne her også jeg. Dårlig skuespill og platte replikker. Men dog bonus for å ha med Rhona Mitra. Hun er litt pen. Men skal du se mer av henne så anbefaler jeg heller Stargate Universe.
Scoundrels
Dette var faktisk en serie jeg hadde litt forventninger til. Ikke kjempeoriginalt utgangspunkt, men jeg så for meg litt vasse dialoger i Sopranos-stil. Men det jeg fikk var dårlig skuespill og primetime-sex. (for de som ikke vet hva primetime-sex er, så er det sex i serier der de har klæra på under akten.)
I denne serien møter vi en familie av kjeltringer, der faren blir satt i fengsel og moren bestemmer seg for at familien skal ut av kjeltingtilværelsen og inn som vanlige borgere. Problemet her er at det er for familievennlig. I god Kardemomme by-stil er disse kjeltingene en gjeng som har som regler for hysset dem gjør at ingen skal bli skadet og våpen er ikke lov. At hverdagene preges av politirazziaer og krangling med myndighetene mener jeg personlig hadde skapt litt mer attitude fra de berørtes side. Men neida. Se for dere Family Ties, der Carl Winslow er skurk fremfor politi, og du har mer eller mindre samme verdiene. Kjedelig! Veldig kjedelig. Faktisk så kjedelig at jeg spola over store deler av episoden for å få med meg poenget på slutten, slik at jeg hvertfall hadde noe å skrive om.Terningen lader nok en gang på en toer.
Miljøskadet
Etter å ha sett på dette og tittet litt på serier jeg syntes er ok kule har jeg kommet frem til konklusjonen at jeg nok er litt skadet mht at jeg har sett for mye HBO og Showtime-serier. Disse bærer langt høyere kvalitet enn den driten man har en tendens til å pushe ut på andre kanaler. Selvsagt er det forskjell på kanalene. Fox for eksempel er milevis foran ABC. Men det er liksom ikke samme spruten..
Konklusjon
Skal du se en ny serie det neste året er det fremdeles ikke for sent å få med seg HBOs geniale serie "How To Make It In America". åtte halvtimesepisoder er fort unnagjort på en lørdag når regnet kommer.
Og ellers?
Jeg vet fremdeles ikke helt hvor jeg blir boende i sommer. Skal i et møte her i Hønefoss i morgen som nok gir meg svaret på dette. Hørte jeg om en grillfest også?
Sikkert tilbake på torsdag!
/Ladaux
torsdag 17. juni 2010
mandag 14. juni 2010
Grått og trist.. Men god stemning i sofaen!
Nå er det igjen tilbake til drittværet. Det har vel mer eller mindre regna i strekk de siste sju dagene, men jeg er faktisk ikke så deppa av det. Har hatt nok å gjøre etter eksamen når det kommer til å se på tv, på tross at det til tider har vært litt kjedelig. Sol er kun gøy om man har råd til å være ute. Det har ikke jeg, så da kan det like forbanna regne for min del. Ligge på sofaen og se på serier og filmer, uten at det blir noe dårlig samvittighet gjør meg bare glad og fornøyd!
Vedrørende dagens låt
I dag hadde jeg planer om at dagens låt skulle være The Beatles - Yesterday, fordi det i dag er 45 år siden Paul McCartney satte seg ned alene på Abbey Road og spillte den inn. Men det har seg nemlig sånn at det ikke er noe Beatles på Spotify. Hvorfor ikke, vet jeg ikke. Men jeg har en følelse at det sitter noen pengegriske herrer med dress et sted og gnir seg hardt i henda.
Så: Dagens låt: Guns'n Roses - Yesterdays
Månedens ord: Vuvuzela
De siste dagene har det vært en del snakk og bråk rundt bruken av bråkehornet "vuvuzela" i alle internasjonale aviser og tidskrifter. Selv om mange prøver å skjule skriveriene under etninske artikler, dreier det seg i bunn og grunn om to ting: Jævla mye støy og kulturforskjeller. Jeg på min side elsker dette hornet, rett og slett fordi jeg ikke har sett en eneste VM-kamp dette året, og jeg kommer nok ikke til å se noen heller. Grunnen til dette ligger ikke i at jeg ikke har noen interresse for fotball, men rett og slett i det at jeg ikke har tilgang til å se dem for tiden, og det ser ikke ut til å bedre seg heller. Noe som selvsagt er synd, men på den andre siden så er jeg litt fornøyd med det også. Jeg er med det ikke en del av oppstyret rundt VM. Og det føles litt befriende til tider. Hvertfall så lenge Norge ikke er med.
Så mine standpunkter rundt dette er at dette rett og slett er følgene ved å ha VM i et land som Sør-Afrika.
På samme måte som at kubjellene i skiløypene og håndballhallene i Norge har irritert utenlandske journalister i årevis, gjør vuvuzelaen det i Sør-Afrika. Den største, og etter det jeg kan se, den eneste forskjellen, er at fotball-VM er så enormt mye større enn verdenscuprenn i langrenn eller håndball-VM for kvinner. Og dermed blir følgene større- Dette er et faktum vi nordmenn ikke liker å innse, men slik er det faktisk. Vi er gode i sport, men desverre ikke den sporten som faktisk gjelder. Den eneste. Fotball for menn. VM. Og til de kvinnene, og skiløperene der ute som kanskje finner på å lese dette: Synd, trist og leit, men deres sporter er som piss i havet i forhold. Mennesket er et sært vanedyr, og når det skjer så store omveltninger på en fotballbane som det har skjedd i dette VM, så blir vi litt sinna. Og i bresjen går selvsagt den vanlige hate-gjengen aom desverre har en tendens til å dra alle andre ned.
Se heller på det på denne måten: Vuvuzelaen er ikke alene skyld i pipingen på tv-seningene, men lydteknikk har også, trolig en større skyld i det hele. Hadde de forskjellige kanalene faktisk studert det som har foregått på fotballarenaer i det landet der de siste ni åra, så skulle ikke dette komme som en overraskelse. Afrika er et annerledeskontinent, og det kan vi ikke gjøre noe annet med enn å respektere.
Det er også noen som mener at ni år ikke gjøre noe til tradisjon. Men de har trolig ikke venner og faste ritualer på faste dager gjennom årene.
Og ellers:
Ikke så mye egentlig. Nå blir det vel middag snart. Jeg aner fremdeles ikke hvordan sommeren kommer til å utarte seg, og venter derfor i spenning frem til i morgen!
TWOOOOOooOOOOoOoOOoOOOOOOOOOOoOOOOO!!!
/Fredrik
Vedrørende dagens låt
I dag hadde jeg planer om at dagens låt skulle være The Beatles - Yesterday, fordi det i dag er 45 år siden Paul McCartney satte seg ned alene på Abbey Road og spillte den inn. Men det har seg nemlig sånn at det ikke er noe Beatles på Spotify. Hvorfor ikke, vet jeg ikke. Men jeg har en følelse at det sitter noen pengegriske herrer med dress et sted og gnir seg hardt i henda.
Så: Dagens låt: Guns'n Roses - Yesterdays
Månedens ord: Vuvuzela
De siste dagene har det vært en del snakk og bråk rundt bruken av bråkehornet "vuvuzela" i alle internasjonale aviser og tidskrifter. Selv om mange prøver å skjule skriveriene under etninske artikler, dreier det seg i bunn og grunn om to ting: Jævla mye støy og kulturforskjeller. Jeg på min side elsker dette hornet, rett og slett fordi jeg ikke har sett en eneste VM-kamp dette året, og jeg kommer nok ikke til å se noen heller. Grunnen til dette ligger ikke i at jeg ikke har noen interresse for fotball, men rett og slett i det at jeg ikke har tilgang til å se dem for tiden, og det ser ikke ut til å bedre seg heller. Noe som selvsagt er synd, men på den andre siden så er jeg litt fornøyd med det også. Jeg er med det ikke en del av oppstyret rundt VM. Og det føles litt befriende til tider. Hvertfall så lenge Norge ikke er med.
Så mine standpunkter rundt dette er at dette rett og slett er følgene ved å ha VM i et land som Sør-Afrika.På samme måte som at kubjellene i skiløypene og håndballhallene i Norge har irritert utenlandske journalister i årevis, gjør vuvuzelaen det i Sør-Afrika. Den største, og etter det jeg kan se, den eneste forskjellen, er at fotball-VM er så enormt mye større enn verdenscuprenn i langrenn eller håndball-VM for kvinner. Og dermed blir følgene større- Dette er et faktum vi nordmenn ikke liker å innse, men slik er det faktisk. Vi er gode i sport, men desverre ikke den sporten som faktisk gjelder. Den eneste. Fotball for menn. VM. Og til de kvinnene, og skiløperene der ute som kanskje finner på å lese dette: Synd, trist og leit, men deres sporter er som piss i havet i forhold. Mennesket er et sært vanedyr, og når det skjer så store omveltninger på en fotballbane som det har skjedd i dette VM, så blir vi litt sinna. Og i bresjen går selvsagt den vanlige hate-gjengen aom desverre har en tendens til å dra alle andre ned.
Se heller på det på denne måten: Vuvuzelaen er ikke alene skyld i pipingen på tv-seningene, men lydteknikk har også, trolig en større skyld i det hele. Hadde de forskjellige kanalene faktisk studert det som har foregått på fotballarenaer i det landet der de siste ni åra, så skulle ikke dette komme som en overraskelse. Afrika er et annerledeskontinent, og det kan vi ikke gjøre noe annet med enn å respektere.
Det er også noen som mener at ni år ikke gjøre noe til tradisjon. Men de har trolig ikke venner og faste ritualer på faste dager gjennom årene.
Og ellers:
Ikke så mye egentlig. Nå blir det vel middag snart. Jeg aner fremdeles ikke hvordan sommeren kommer til å utarte seg, og venter derfor i spenning frem til i morgen!
TWOOOOOooOOOOoOoOOoOOOOOOOOOOoOOOOO!!!
/Fredrik
torsdag 10. juni 2010
Og der var vi tilbake!
Og med det så var eksamenstiden over, og jeg er igjen tilbake for å fylle opp internettet med hva enn det nå skulle være. Jeg vet at det er mange som har savnet at jeg ikke har oppdatert to ganger i uka og uttalelser som "-Internett er tomt uten bloggen din." varmer det ellers iskalde hjertet mitt.
Dagens låt: Magnet - The Peacemaker
Eksamenstiden har ikke bare gått med til å lese side opp og side ned om programering, databaser, systemarbeid og andre EDB-relaterte ting. Neida boys og jenter. Jeg har faktisk rukket å se en hel del filmer og serier, samt spille urovekkende mye dataspill. Om det har gått upåaktet hen med tanke på karakterene mine, det vet jeg ikke. Men jeg har faktisk lært noe av det også. Og det er at man ikke skal kimse av hvordan noen mennesker kan endre totalt syn på et medie, hvis man presenterer det på den rette måten. Etter å ha snudd to menneskers syn på hva som er kult og ikke innenfor tv-spill, vil jeg denne uken presentere:
Drømmefall - Den lengste reisen 2
Eller Dreamfall. The Longest Journey.. Spørs litt på hvilken versjon man spiller. Fordi dette er noe så "sjeldent" som et norskprodusert tv-spill. Når jeg skriver "sjeldent" så er det fordi Funcom faktisk er kjente over hele fjøla, og på ingen måte er noen underdog i den store sammenhengen. Før eller siden kommer vel EA med de svette henda sine og kjøper opp hele greia. Men det har etter det jeg vet ikke skjedd enda, så vi smiler fremdeles i vente på Secret World.
Vel. Nok om det. Anekdoden jeg begynte på over her går på at jeg en dag satt i sofaen og diskuterte hvorfor tv-spill er en fantastisk form for underholdning med en ikke-troende venninne. Jeg ble møtt med sarkastiske bemerkninger om at det er bare småbarn som spiller spill, og på tross av at jeg forsvarte det med at den gjennomsnittlige gameren i verden er 33 år, og dermed innenfor den sjangeren man etterhvert har valgt å kalle voksen. Det var fremdeles mistro og ugleseing fra den andre kanten. OK! Sa jeg. -Jeg kommer nå til å sette på et spill som du kommer til å like, et spill som er litt annerledes og hvis jeg ser tilbake på det, trolig myntet på jenter i 20-årene. - Gi det 10 minutter. Se hva som skjer, og hvis du ikke liker det, så skrur vi det av. Det har da ikke skadet noen å titte litt!
8 timer senere skrudde vi av. Vel vitende om at Ladaux hadde rett.
Så hva gjør dette spillet så spesielt?
Først og fremst er det viktig å emfisere at at dette ikke er et klassisk eventyrspill i sjangerens rette mening. Det er det rett og slett for lett til. Selv om det er et par faktorer som lener mot sjangeren, dreier det her altså mer om en interaktiv film, fremfor et klassisk eventyrspill. Men misforså meg rett her. Selv om jeg sier at det er lett og at de fleste oppgavene man får i spillet er nesten idiotisk trivielle, så er det et forbaska bra spill på mange andre måter.
Historien
Vi møter Zoë, spillets kvinnelige protagonist. Hun bor sammen med faren sin i Casablanca, hun liker å henge på café, har vært verden rundt, har et godt forhold til eksen sin Reza og på kvelden er det ingenting i veien for å samle noen venner for en hyggelig prat med god vin.
Allede her skiller spillet seg ut blant de fleste andre på markedet. Ikke at det er noe nytt med kvinnelige helter, men det som er spesielt her er at hun har en god bakgrunshistore og virker mer levende enn mange andre karakterer i sjangeren. Hun skiller seg ut ved at hun er helt normal, gjør normale ting og er slik mange ønsker at de var. Kul, trendy og med et pulserende og sosialt liv. Allerede her så satt kriktikeren hekta til skjermen.
En dag får hun et oppdrag av Reza. Hun gjennomfører. Han forsvinner og vi er i gang.
Gjennom spillets gang besøker man flere steder på jorda som Japan og det fiksjonelle stedet Newport på den amerikanske vestkysten, samt en masse fiksjonelle steder i en magisk verden. Alle stedene er godt laget ned til de minste detaljene og flere ganger så skinner designerenes fasinasjon for særlig muslimsk arkitektur gjennom. Noen steder i Arkadia er rett og slett fenomenale, og de får Casablanca til å se ut som en stille, rolig og trygg metropol. Samtidig som det er lokaltilhørighet som skinner gjennom. Man føler faktisk at det er en ekte by, til tross for det man får se stort sett er 5-6 gater i en liten del av den. Det er designet slik, og jeg elsker det.
Det hele blir holdt sammen av god historiefortelling, regi og ikke minst en meget godt original score skrevet av komponist Leon Willett og sanger skrevet av Magnet.
Som dere sikkert forstår nå så er historien for kompleks til å summere opp, men den er verdt de 12 timene man bruker på å spille gjennom spillet. Til dere som har Xbox, så er spillet tilgjengelig for nedlasting for latterlige 80 kroner. Og det folkens, det er det verdt.
Hva er dårlig?
Som tidligere nevnt så er utfordringene man møter underveis meget trivielle, og spillet gir kanskje hakket for lette hint underveis på hvordan man skal gjennomføre ting. Der er litt irriterende for barka eventyrspillere som meg selv. På en annen side så er det midt i blinken for uerfarne begynnerspillere. Noe jeg fikk erfare.
En annen ting er det helteite sloss-systemet. Det er unødvendig, teit, elendig og uheldig. Enten så lager man noe som funker, eller så driter man i det. Ferdig sak. Brum brum!
Alt i alt så kaster jeg en femmer og setter det opp på lista over spill man MÅ spille.
Og ellers?
Jeg ser frem til sommerferien min. Jeg får desverre ikke jobbet like mye som jeg håpet hos min eksisterende arbeidsgiver, så derfor har jeg søkt hos en annen. Hvordan ting kommer til å utspille seg i sommer vet jeg ikke sikkert før etter 15. juni. Håper det går i boks. Litt nedtur med dette er at det er i Hønefoss og ikke i mitt kjære Oslo. Men men. Det får bare funke! Ferdig med eksamen også. Gikk OK, men ikke noe mer enn det.
Jeg er tilbake på mandag med nye ting. Følg med!
/Ladaux
Dagens låt: Magnet - The Peacemaker
Eksamenstiden har ikke bare gått med til å lese side opp og side ned om programering, databaser, systemarbeid og andre EDB-relaterte ting. Neida boys og jenter. Jeg har faktisk rukket å se en hel del filmer og serier, samt spille urovekkende mye dataspill. Om det har gått upåaktet hen med tanke på karakterene mine, det vet jeg ikke. Men jeg har faktisk lært noe av det også. Og det er at man ikke skal kimse av hvordan noen mennesker kan endre totalt syn på et medie, hvis man presenterer det på den rette måten. Etter å ha snudd to menneskers syn på hva som er kult og ikke innenfor tv-spill, vil jeg denne uken presentere:
Drømmefall - Den lengste reisen 2
Eller Dreamfall. The Longest Journey.. Spørs litt på hvilken versjon man spiller. Fordi dette er noe så "sjeldent" som et norskprodusert tv-spill. Når jeg skriver "sjeldent" så er det fordi Funcom faktisk er kjente over hele fjøla, og på ingen måte er noen underdog i den store sammenhengen. Før eller siden kommer vel EA med de svette henda sine og kjøper opp hele greia. Men det har etter det jeg vet ikke skjedd enda, så vi smiler fremdeles i vente på Secret World. Vel. Nok om det. Anekdoden jeg begynte på over her går på at jeg en dag satt i sofaen og diskuterte hvorfor tv-spill er en fantastisk form for underholdning med en ikke-troende venninne. Jeg ble møtt med sarkastiske bemerkninger om at det er bare småbarn som spiller spill, og på tross av at jeg forsvarte det med at den gjennomsnittlige gameren i verden er 33 år, og dermed innenfor den sjangeren man etterhvert har valgt å kalle voksen. Det var fremdeles mistro og ugleseing fra den andre kanten. OK! Sa jeg. -Jeg kommer nå til å sette på et spill som du kommer til å like, et spill som er litt annerledes og hvis jeg ser tilbake på det, trolig myntet på jenter i 20-årene. - Gi det 10 minutter. Se hva som skjer, og hvis du ikke liker det, så skrur vi det av. Det har da ikke skadet noen å titte litt!
8 timer senere skrudde vi av. Vel vitende om at Ladaux hadde rett.
Så hva gjør dette spillet så spesielt?
Først og fremst er det viktig å emfisere at at dette ikke er et klassisk eventyrspill i sjangerens rette mening. Det er det rett og slett for lett til. Selv om det er et par faktorer som lener mot sjangeren, dreier det her altså mer om en interaktiv film, fremfor et klassisk eventyrspill. Men misforså meg rett her. Selv om jeg sier at det er lett og at de fleste oppgavene man får i spillet er nesten idiotisk trivielle, så er det et forbaska bra spill på mange andre måter.
Historien
Vi møter Zoë, spillets kvinnelige protagonist. Hun bor sammen med faren sin i Casablanca, hun liker å henge på café, har vært verden rundt, har et godt forhold til eksen sin Reza og på kvelden er det ingenting i veien for å samle noen venner for en hyggelig prat med god vin.
Allede her skiller spillet seg ut blant de fleste andre på markedet. Ikke at det er noe nytt med kvinnelige helter, men det som er spesielt her er at hun har en god bakgrunshistore og virker mer levende enn mange andre karakterer i sjangeren. Hun skiller seg ut ved at hun er helt normal, gjør normale ting og er slik mange ønsker at de var. Kul, trendy og med et pulserende og sosialt liv. Allerede her så satt kriktikeren hekta til skjermen.
En dag får hun et oppdrag av Reza. Hun gjennomfører. Han forsvinner og vi er i gang.
Gjennom spillets gang besøker man flere steder på jorda som Japan og det fiksjonelle stedet Newport på den amerikanske vestkysten, samt en masse fiksjonelle steder i en magisk verden. Alle stedene er godt laget ned til de minste detaljene og flere ganger så skinner designerenes fasinasjon for særlig muslimsk arkitektur gjennom. Noen steder i Arkadia er rett og slett fenomenale, og de får Casablanca til å se ut som en stille, rolig og trygg metropol. Samtidig som det er lokaltilhørighet som skinner gjennom. Man føler faktisk at det er en ekte by, til tross for det man får se stort sett er 5-6 gater i en liten del av den. Det er designet slik, og jeg elsker det. Det hele blir holdt sammen av god historiefortelling, regi og ikke minst en meget godt original score skrevet av komponist Leon Willett og sanger skrevet av Magnet.
Som dere sikkert forstår nå så er historien for kompleks til å summere opp, men den er verdt de 12 timene man bruker på å spille gjennom spillet. Til dere som har Xbox, så er spillet tilgjengelig for nedlasting for latterlige 80 kroner. Og det folkens, det er det verdt.
Hva er dårlig?
Som tidligere nevnt så er utfordringene man møter underveis meget trivielle, og spillet gir kanskje hakket for lette hint underveis på hvordan man skal gjennomføre ting. Der er litt irriterende for barka eventyrspillere som meg selv. På en annen side så er det midt i blinken for uerfarne begynnerspillere. Noe jeg fikk erfare.
En annen ting er det helteite sloss-systemet. Det er unødvendig, teit, elendig og uheldig. Enten så lager man noe som funker, eller så driter man i det. Ferdig sak. Brum brum!
Alt i alt så kaster jeg en femmer og setter det opp på lista over spill man MÅ spille.
Og ellers?
Jeg ser frem til sommerferien min. Jeg får desverre ikke jobbet like mye som jeg håpet hos min eksisterende arbeidsgiver, så derfor har jeg søkt hos en annen. Hvordan ting kommer til å utspille seg i sommer vet jeg ikke sikkert før etter 15. juni. Håper det går i boks. Litt nedtur med dette er at det er i Hønefoss og ikke i mitt kjære Oslo. Men men. Det får bare funke! Ferdig med eksamen også. Gikk OK, men ikke noe mer enn det.
Jeg er tilbake på mandag med nye ting. Følg med!
/Ladaux
Abonner på:
Innlegg (Atom)
