I dag skal vi ta for oss noen av de nye seriene som kommer hver sommer, mange av den klarer seg, men enda fler feiler. Hvis du har anre syn på det enn meg så si i fra, så skal jeg drite i hva du syntes på en skikkelig måte.
Men før vi begynner med dette vil jeg slenge ut en halah til alle som var i Begersund sist uke. Det var som vanlig magisk, og vi hadde faktisk være med oss også. Noen ble og var litt med solbrente enn andre, noen ble litt dårligere enn andre og noen begynte tidligere enn andre. Alt i alt en god tur.
"Vi satte oss ned ved drikken og lot ølet smake".
Så! Serier.
Franklin & BashHvert eneste år slippes det opp til flere adokatserier jeg ikke bryr meg filla om. De er enten for intense filmatisk, kjedelige tematisk eller applererer kun til eldre kvinner som skulle ønske de var noe annet enn kassadame på Rema. Jeg er av typen som ser alt med e01s01 i seg, og for å være ærlig forkaster jeg det aller meste.
Denne serien forkastet jeg derimot ikke.
Vi møter her Mark-Paul Gosselaar (Bedåreren Zack fra Saved By The Bell) og Breckin Meyer (Dvergen i Road Trip) i en lettbeint dramakomiserie om to advokater som lever som rockestjerner.
Rett frem underholdning, lite dybde, men ikke over til det teite. Manus er velskrevet, karakterene er originale og skuespillerne er veldig gode. Særlig vil jeg trekke frem Malcolm McDowell, som har spillt flere hundre roller, nesten uten å skuffe.
Terningkast: 4
Vi snakker ikke om gull når vi snakker om Franklin & Bash, men hvorfor skal vi det?
Switched at BirthNår man snakker om ABC Family er det mange ord som dukker opp, og veldig få av dem er spesielt positive. Her snakker vi om kanalen med tidligere ikke-favoritter som Sci Fi-kalkunen Kyle XY og 10 things I hate about you - forventningene var dermed ikke høye da jeg satt meg ned med første episode.
Jeg ble faktisk positivt overrasket over denne serien, den er finulig, varm og skuespillerne gjør en ok jobb. Historien dreier seg om to jenter som er byttet ved fødsel og har vokst opp i hver sin familie, med veldig ulike premisser. En i en rik familie og en hos en alenemor i ghettoen. Sistnevnte er døv.
Alt i alt en koselig og grei serie, men jeg kommer nok neppe til å føge den etter sommeren.
Terningkast: 3
Falling Skies
Jeg vil være den første til å si at jeg hadde enorme forventninger til denne serien.
En serie produsert av supermannen Steven Spielberg der jorden er angrepet av romvesner, alle byer ligger i ruiner og mennesker må kjempe for å overleve. Som science fiction-fan har jeg gledet meg i månedsvis til denne serien! Og om jeg ble skuffa.
Seriens karakterer er platte og nullrasjonelle, historien har jeg sett før og av en eller annen grunn så har den et kristent budskap jeg ikke setter pris på. Serien lider rett og slett av overdramatikk og underskriving. Manusforfatterne virker som de heller vil lage en sykehusserie eller familiedrama, fremfor kick ass science fiction. Jeg velger å se på det som en dårlig blanding av den relativt gode serien Walking Dead (2010), og den geniale serien Jeremiah (2002). Der hvor disse seriene viser håpløsheten ved en apokalypse og medmenneskligheten mellom de overlevende, er karakterene i Falling Sky en gjeng kranglete sydepaver uten noe som helst form for struktur.
Ja! Serien har en del veldig gode elementer og ideer, som kunne blitt til en historisk bra sjangerserie, men som faller på at serien går for bredt ut og forsøker å appellere til for mange.
Jeg har rett og slett gått lei av å se dårlige serier, eller serier med for mye handling. Serier som FlashForward, The Event og V er alle serier som kunne vært enormt mye bedre enn de er, men fordi de prøver å skvise for mye ut av hver enkelt karakter, blir det kort og lite omfattende.
Det virker som om man skal ha en karakter til alle demografier.
Det som gjør feks Jeremiah så avskylig bra er at man presenteres for mange karakterer med forskjellig dybde, men man inkluderer ikke alle karakterene i hver eneste episode av serien. Man skriver heller enkelte episoder per karakter, der hele handlingen fokuseres rundt den karakteren. Dette gjør at man trenger å konsentrere seg om hver enkelt på riktig måte. Dette kan også overdrives, noe som gir utslag i den fantastiske serien Skins. Men der er det gjort med mening.
Terningkast: 3
Godt utgangspunkt, men alt i alt en smørje av emosjoner og tiltakløshet. Endrer dette seg så er jeg dritfornøyd.
Presenterer kanskje noen nye serier på mandag også!
Og ellers?
Har sommerferie. Mulig Oslo til helga.
/ladaux
