Monkey Island 3 - The Curse of Monkey Island

Nå som det endelig er bekreftet at Monkey Island-serien fortsetter så ligger jeg littegranne bak på denne serien om Monkey Island-spillene. Planen min var å skrive om alle de fire første spillene, for deretter å skrive en lang artikkel om hvorfor man bør spille Tales of Monkey Island etterpå. Men nå er det litt for sent om det. Derfor skal jeg i dag skrive om MI:3, så kommer Monkey Island 4 til uka. Jeg skan nemlig en tur på sørlandet og som alle vet er det ikke noen internettforbindelse før for Larvik. Så selv om jeg har planer om å ta med meg laptopen nedover er det liten til ingen sjans for at jeg får oppdatert bloggen min. Mulig jeg tar med meg Monkey Island 4 nedover for å spille hvis været holder seg lite dårlig som det er meldt.

Mine damer og herrer: Monkey 3 – The curse of Monkey Island!

Siden sist vi så Guybrush har det gått 5 lange år og på den tiden har internettet dukket opp, Norge har hatt OL, Drillo har vært sjef en stund, Ladaux har starta på ungdomskolen og pentiumprosessoren har kommet på markedet. De tre første faktaene der har kanskje ikke hatt så enorm innflytelse på hvorfor Monkey Island 3 er som det er, men den siste er bidrar garantert med på at spillet har endret seg drastisk i form og farge. CD-ROMen har kommet for fullt og Monkey Island ble gitt ut på 2 av dem, fulgte til og med med en soundtrack-skive hvis man bestillte en samleboks på spillet (tror jeg). Med ny teknologi kommer nyvinninger og Monkey 3 er absolutt med på denne. Mens vi i de to første spillene opplevde VGA-oppløsning, krevde Mokey 3 DirectX. Der man i de første spillene fikk totally interacive reggae music mon i MIDI-format, var det i Monkey 3 et helt orkester, med sangtekster og det hele, dette økte kanskje ikke spillbarheten så enormt, men det bidrar til at spillet er vanvittig stilig selv med dagens standard. Spillet fyller 12 år i år og har definitivt tålt tidens tann. Og etter det jeg har sett av remaken av det første spillet, var grafikken bedre i 1997 enn den er i dag. Noe som jeg syntes er litt synd. Jeg hadde forventa mer av remaken av Secret of Monkey Island enn den jeg har blitt presentert med nå. Nok om det, jeg kommer sikkert til å skrive flotte ting om det når jeg får tak i det!

Monkey Island bygger på samme SCUMM-versjon som det glitrende spillet «Full Throttle», og dette kommer trolig av at de har byttet ut Ron Gilbert men produsentene av FT-spillet, men selv om de byttet ut denne geniale mannen, er det fremdeles slik at man føler at man spiller et MI-spill. Man skal være litt forsiktig med å videreføre prosjektet til store legender innen spill. Bare se hva dem gjorde med Leisure Suit Larry-serien. Cum Laude er skrekkeksemplet på hvor til helvete det kan gå. Grøss! Shame on Sierra!

Vi møter Guybrush flytende rundt i en radiobil mitt ute på den åpne sjøen. Guybrush viser seg å være en ettertenksom fyr som gir inntrykk av at han har levd lenge og opplevd mye på sine eventyr. Og han forteller oss i korthet handlingen i de to første spillene. Og med fortelle så mener jeg at han snakker! Ja dere, Guybrush kan snakke! Teknologien har nemlig gjort slik at dette spillet har en cast! Og om de gjør det bra! Dominic Armato er genial som antihelten Guybrush og har en stemme som passer vanvittig godt til karakteren. Jeg husker jeg fryda meg hardt første gang jeg spillte dette spillet. Guybrush ender med å flyte rett inn i et sjøslag der han blir tatt til fange og her starer eventyret. Etter å ha senka båten til LeChuck og latt piraten synke til bunns i de sju hav, plukker han opp en ring og frir til Elaine Marley. På grunn av en ond forbannelse, blir Elaine til gull når hun får på ringen. Gullelaine blir stjålet og Guybrush is at it again!

På sin ferd gjennom karibia for å finne en kur for denne forbannelsen samt å få tilbake Elaine må guybrush som i det første spillet skaffe seg en båt, et crew og løse vanvittige oppgaver som lener mot det bisarre, der anskaffelsen av kartet til Blood Island kan brukes som et godt eksempel. I dette eventyret måter vi gamle kjenninger av Guy; den litt nervøse og forvirra Wally, voodookvinnen, hodeskallen Murray, kanibalene og selvfølgelig den onde spøkelsespiraten LeChuck. Og vi får kjennskap til nye steder som Blood Island og Scull Island og nye karakterer som Goodsoupfamilien der alle er oppkalt etter suppe, cabana boy og den unge saft- og våpengründeren Kenny Falmouth i Puerto Pollo med stemme av selveste Gary Coleman! Alle karakter spillt av usedvanlig gode skuespillere, særlig tidspunktet på utgivelsen av spillet tatt i betraktning.

Jeg kunne gjerne skrevet at dette spillet er det beste i Monkey Island-serien, men jeg føler det blir rått parti med tanke på at spillet mye nyere og dermed kan ga grafikk, stemmer og musikk man ikke fikk til i de første to. La man heller si at dette spillet er like bra som de andre spillene og at det estetiske bidrar på en meget positiv måte til å resultere i et mesterverk!

Sist jeg så dette spillet i butikken er ikke så veldig lenge siden, og etter det jeg kjenner til så er det fremdeles mulig å få tak i hvis man leter litt på nettet etter klassiske spill! Løp og kjøp!

Til slutt så legger jeg med et youtubeklipp av «A pirate I was meant to be» Enjoy!