Sommeren 2009 – Magiens sommer

Første del:

Soundtrack: Journey – Don't Stop Belivin'

Ladaux sitter ettertenksom på soverommet sitt og ser utover de dryppvåte og stille gatene, mens han vurderte å oppdatere bloggen sin, fordi det var det lenge siden var blitt gjort. Det var ikke det at Ladaux ikke hadde tid til å gjøre det, fordi det hadde han. Det var muligens mangelen på en pc-skjerm som hadde latt hele saken vente på seg, men det var allikevel ingen unnskyldning – laptopen kunne jo brukes. Men allikevel, helt uten noen god forklaring så hadde det altså ikke skjedd. Planen for sommeren var å oppdatere så ofte som mulig, vise frem den fantastiske sommeren i Oslo, dra på museer og se ting. Men mange av disse uteble. Så hva var det egentlig han hadde opplevd? Mye føltes tomt nå, bråket var over og de aller fleste hadde kommet seg hjem. - Det hadde blitt noen spektakulære fester gjennom den kalde og litt kjipe sommeren sukket han for seg selv der han satt. Plutselig lyste øynene hans opp. Roskildefestivalen! Den kan jeg begynne med! Ladaux ble fylt med engasjement og skrev ned det han husket fra denne uka:


Roskilde 2009 lørdag 27 juni til tirsdag 7 juli:

Hadde vel egentlig ingen planer om å stikke på Roskilde i år, det så mørkt ut og få jeg kjenner hadde bestilt billett én uke før vi skulle dra. Men det lå og ulma litt i lufta at vi skulle ned. Mongo hadde vel egentlig bestemt seg i november i fjor, så han var grei skurring. Undertegnede hadde tatt ut ferie for å dra allerede i februar, så det lå vel litt i kortene at han også skulle nedover. Ang trengte liten overtalelse sammen med Brum. Og siden det var Jensen tiende år på rad så var han tatt med i regninga selv. Slik skulle det altså ikke gå.. Én uke før avreise var kom det som måtte skje; Jensen hadde tryna på Monkeybiken sin og måtte styre unna Roskilde og det meste annet den neste måneden. Han ville overleve og danse igjen, men festival, det skjedde ikke.

Brum og undertegnede stakk nedover på lørdagen, været husker jeg var strålende, noe det hadde vært de siste dagene i hovedstaden. Vi hadde som så mange år tidligere lånt bilen til far. En 1989-modell E-klasse med vinglete understell, litt dårlige viskere og elendig lydanlegg, men dette hadde ikke noe å si da bilen har plenty med sjel, takluke og god stemning. Perfekt turbil til noe som skulle bli den perfekte Roskildefestivalen.

På vei ned begynte ryktene og svirre rundt at gjerdet hadde falt sammen allerede og at folk strømma inn tov timer før de egentlig hadde planer om å åpne. Det er lite man får gjort når man sitter i en stålkasse et sted sør for Gøteborg, telefonene var nede og vi lente oss tilbake og regna med at ting ordner seg. Det gjorde det!

Vel nede på sletta måtte vi gamle og nye travere sittende og surmule, drikke og være generelt ufine. Noen bar med andre ord preg av at de hadde sittet noen timer på offentlig transport og var lite lystne på å gjøre noe lignende igjen. Men vi visste råd og flagga at vi skal ta DFDS hjem og hadde plass til to ekstra personer i bilen. Stemningen endret seg raskt, og begersvingningen kunne begynne! Litt krangling om teltplasser er obligatorisk på Roskildefestivalen så dette var ikke å komme utenom. Fulle folk blir fort territorielle har jeg lagt merke til. Vel vel, vi fikk opp teltene og god stemning bredde seg over hele linja.

De første dagene på Roskildefestivalen går fort inni hverandre og det er vanskelig å skille mellom de forskjellige dagene. Det eneste jeg husker fra den første dagen er at det var veldig bra vær, vi var nordmenn på tur og vi var litt slappe på solfaktoren, noe som resulterte i en del solbrenthet. Spesielt vår asiatiske venn King som under parolen «asiater blir ikke solbrente» som la seg i sola for å få litt mer farge, gikk på en smell der.


De neste dagene frem mot festivalen, bortsett fra den dagen vi stakk til Køben for å være spradebasser i form av spa og fine greier, var seg selv veldig like. Vi satt en del i bakgårder og drakk, satt på sletta og drakk og stakk på konsert på kvelden for å drikke. Enkel tilværelse for enkle mennesker. Debattene som ble holdt sto i stil til været og temperaturen og dreide seg mye rundt det å ha sex med hverandres mødre, søsken og ikke minst med hverandres analer. Ikke at det ikke var jenter i leiren de første dagene, det var det, og de var også veldig søte. Men de var i fåtall, og var dermed ganske sjanseløse ovenfor denne oppførselen. Overgivelse var eneste utvei og før man visste ordet av det så var det banning, rygging og pita-snakk også fra den kanten.

Utover uka så dukka det opp enda fler folk, enda mer som og enda mer stemning i det artistene på torsdagen inntok konsertområdet. Jeg er ikke noen konsertanmelder og skal derfor ikke skrive så mye om hvordan dette gikk ned. Jeg mener at årets beste var Trentemøller, årets bombe var Gogol Bordello og årets allsang var Klovner i kamp. Det holder!

Mellom nakendansing, øltømming, småspising og enda mer øltømming vil jeg sette Roskildefestivalen 2009 som en av de absolutt beste gjennom tidene for min del. Dette var festivalen som viste meg at man faktisk kan få nye venner i en alder av seksogtyve år, festivalen som viser at været har mye å si, festivalen som viste meg at å få en klem, uansett hvem det er fra, aldri, aldri er feil. Det er ikke først og fremst musikken som gjorde denne festivalen så bra, men menneskene jeg møtte, og etterhvert lærte meg å bli glad i. Gledesrusen sitter fremdeles og alko-rusen begynner å gi seg. Takk til alle jeg møtte her!


Neste nummer: Roskilde aftermath, hytta til Lasse og sommer i hovedstaden