En litt forsinka en - Starship Troopers!

Jepp. Den ble litt forsinka. Det er rett og slett fordi jeg har hatt selskap i dag, og dermed har jeg ikke hatt tid til å skrive noe før nå. Planen i dag var egentlig å se Primer litt tidligere enn dette, for deretter å skrive noen ord om den og om hvorfor nettopp du burde se den. Det skjedde ikke.

Dagens låt: Toto - Africa (fordi den er kort å skrive)

Det som i steden skjedde var at jeg etter å ha trent ble lagende mat mens gjestene mine spillte spill. For deretter å se Starship Troopers. Ikke at det ikke er en sinnsykt fet film, men det er altså ikke Primer. Dermed har jeg den til gode!

Hvorfor er så Starship Troopers en så bra film?
Vel det er mange grunner til det. Men kanskje den beste grunnen er at det i utgangspunktet virker som en film som er litt teit, med pene skuespillere, platte replikker, litt slitsom regi og en hang til å demonstrere hvorfor milliære krefter er det beste. Og det var mange som falt i denne fellen. Blant annet Haddal fra Aftenposten gav denne filmen en ener på terningen med samme begrunnelse som jeg nevne ovenfor. Men han tok feil.

Greia med Starship Troopers er at det er ment å virke som en platt film. Filmen er en satire på amerikansk kultur, imperialisme, og facistiske tendenser - samtidig som at det er en hyllest til amerikansk væremåte, tenkemåte og filmskaping på femti og sekstitallet. Man kan under hele filmen tydelig se at inspirasjonen går tilbake til propagandafilmer som ikke bare tyskerene brukte under krigen, men også filmene som ble produsert som tiltale mot Sovjet under den kalle krigen. Når jeg ser denne filmen, så får jeg med en gang en følelse av å se "Duck and Cover-filmer".  Den fullstendige fokuseringen på oss og dem kan trekkes tilbake til nasjonsbyggingstanken som oppstod på 1800-tallet og den dag i dag brukes til å holde folk separerte. Selv om den kan virke gammeldags, så er den like tilstedeværende ikke bare når det kommer til både norsk og amerikansk kulturbygging, men også når det kommer til hvilken fotballklubb du tilhører, hva du stemmer og hvem som er de kuleste når det kommer til å bygge camper på Roskildefestivalen. Denne tankegangen holder regissør Verhoeven i sin hule hånd under hele verket og det smitter faktisk litt over på meg. Huleboeren og mannen i meg får lyst til å forsvare mitt eget territorium og drepe innsekter. Noe som er bra. Mannen gjør jobben sin. Facismen gjennomsyrer alt, og selv om det i utgangspunktet kan virke som en perfekt verden menneskene her lever i, så er det langt fra sannheten.

Følger vi dialogen og historen så viser det seg at de lever i en streng verden der mennesket stort sett kan puttes i to kategorier. Innbygger og sivil. Som inbygger eller citizen, så er det lettere å få tak over hodet, det er en selvfølge om man ønsker å gå inn i politikken og hvis man ønsker et barn, så må man søke om det. Med andre ord er dette en verden der individets rettigheter et fratatt, men folk i utgangspunktet ser ut som de lever i et fritt samfunn. Jeg mener at man ikke trenger å være noen samfunnsviter for å her trekke paraleller til slik utviklingen i det moderne vestlige samfunnet nå er. Hvertfall i statene, der det er mer eller mindre et must i å ha en millitær bakgrunn for å for eksempel bli president. På den andre siden er det kanskje også en tiltale mot det individuelle, der man viser at kollektivstyring kanskje ikke er så ille?

Mer positive ting er at dette også er et samfunn med komplett likestilling når det kommer til kjønn. Menn og kvinner behandles likt og det er ingen unnskydninger. Til og med i dusjen, er det lik behandling.

Andre ting som ofte går seeren hus forbi er det at mennesket faktisk er den innvaderende parten. Gjennom å lese filmen og høre på hva dem sier så er det en enkel sak å forstå dette. Selv om beskjeden om ikke er sublim, er den ganske gjemt.

Jeg kan helt seriøst skrive en bok om hvordan situasjonen her er, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Det eneste jeg vil er at du, leseren, skal se denne filmen med et åpent sinn. det er viktig at man prøver å forstå filmen, mens man ser bort ifra utrolige mengder med platte ting. Alt som skjer, skjer med en grunn. Og den grunnen er nøkkelen til en veldig bra filmopplevelse. Så min oppfordring er å sjekke ut denne moderne kultfilmen og trekke dine egne konklusjoner. Del det gjerne med meg, men vær beredt på å forsvare utsagnene dine hvis du ikke mener det samme som meg. For på dette feltet, med denne filmen, kan jeg sitte i timesvis å være like påstålig som en trekkie på klingonjuice.

Terningkast: 5

Og ellers?
Jeg har vært i Oslo i helga og møtt masse folk. Det var kjempehyggelig, men også ganske pesete. Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å gjøre det igjen, men at det neste gang trolig blir på en litt annen måte. Jeg kan også fortelle at jeg for første gang siden jul stellte meg på en badevekt, og det var positive ting som har skjedd. Gått ned 4 kilo siden jul og begynner dermed å nærme meg målet sånn rent vektmessig. Selv om jeg fremdeles har litt å gå på når det kommer til kondisen.

Så mine siste ord til dere er: God uke! Håper dere kikker innom på torsdag for mer kos og moro fra min side!

Snakkes!

/Ladaux


PS! Helt til slutt. Kom på et sitat fra vår alles kjære Zap Brannigan jeg kom på under Starship Troopers:

"You see the killbots have a preset kill limit; knowing their weakness I sent wave after wave of my own men at them until they reached their limit and shutdown."