Min siste blogg som Vista Ultimate-bruker – noen siste ord om en god venn

Jeg vet at en del av dere som leser denne bloggen har en større interresse av at jeg utleverer meg selv, men det kommer lite av det i denne omgangen. Eller kanskje litt. Jeg utleverer meg herved som veldig fornøyd bruker av det mye utskjelte operativsystemet Windows Vista. Ja jeg husker tilbake til våren 2008 som om det var går. Unge Ladaux hadde da fått tilsendt Windows Vista Ultimate direkte fra Microsoft som takk for at han kunne komme å se på presentasjonen deres. Forventningene var enorme til dette nye operativsystemet som skulle ta over for den gamle, men stabile XP-utgaven. Jeg kjøpte meg en ny systemdisk og løp hjem for å installere! Og OM jeg ble skuffa! Ikke bare hadde MS endra på hele GUIet sitt, men de hadde også baller til å fortelle meg at den relativt nyinnkjøpte datamaskinen min hadde litt i underkant med ram hvis jeg skulle kjøre de nyeste superfete 3D-spillene. Og ja jeg bannet over dette! I flere uker faktisk. Men så skjedde det noe en natt jeg satt å surfa forsiktig for meg selv. Ikke noe spektakulært som den hellige ånd eller noe lignende, men heller noe som gikk opp for meg! Dette operativsystemet jeg nå sitter med foran meg er faktisk riktig så genialt. Og denne innseelsen var en begynnelse på et fint vennskap mellom meg selv og Vista. Etterpå har vi hengt sammen som erteris og vi deler mange gode minner sammen. Minner jeg vil huske resten av livet.

Hvorfor hater folk Windows Vista?
Som hardware- og softwareselger og konsulent så vil jeg tippe at mye av hatet mot Vista ligger i det at folk flest er enormt konservative når det kommer til endringer i noe de syntes er trykt og godt. Her har XP vært dominerende i mange år, så kommer Microsoft dragende med noe som er fullstendig nytt i forhold til det folk bruker fra før. Jeg tror først og fremst endringene i GUIet var det som fikk folk til å hate Vista. Folk som uttaler at de «ikke har peiling på sånn med data» og ringer til nerdevennen sin når noe er galt med «harddisken» opplever selv små endringer som enormt frustererende fordi de i utgangspunktet hadde problemer med å bruke systemet i førsteomgang. De går dermed å forteller alle de likesinnede vennene og bekjente om hvor forferdelig dette nye systemet er og folk har dermed «hørt fra noen at Vista er noe dritt». Markedsføringen til Microsoft feilet enormt på dette punktet, ettersom de ikke svarte på tiltale på den riktige måten. Apple-måten. Ja jeg vet det folkens, jeg skriver faktisk noe positivt om Apple! Markedsføringen deres er genial, og dermed må den roses. Litt på samme måte som scientologene og Hitler også må roses for god markedsføring. Eller kristne for den saks skyld. Apple driver nasjonsbygging rundt sine produkter der de opphøyer brukerne til noe annet og bruker en retorikk som «oss Mac-brukere og de andre tullingene». Men nå sporer jeg av litt her, det er Windows Vista jeg skal snakke om. Eller Win 7 faktisk. Microsoft har lært noe her og markedsfører et produkt som faktisk virker kult.



Ok, da er en epoke i min karreer som datanerd over og jeg sier med dette farvel til Windows Vista Ultimate.

Jeg kommer trolig ikke til å savne systemet noe særlig om et par dager og gjør begravelsen i casa Ladaux mer spennende ved å besjele produktet. Selv om det hadde sine klare mangler og feil i starten viste MS at de mente business da de ga ut SP2 og programmet fløt som en svale over kveldshimmelen. Det var absolutt ingen perfekt svale vi tenker på her, men en svale som visste hva den ville og visste hvordan den skulle komme seg dit. Men en pen svale var det, det var en svale som Bill måtte tenke seg om to ganger for å lage. Bill måtte nemlig gå inn i seg selv for å forstå at folket ville ha et OS som ser bra ut, et OS som var kult å bruke og samtidig var et teknisk sterkt produkt. Og jeg føler at han klarte dette. Om ikke så mye eye-candy som påfuglen med i-merkene, så var svalen lys og fin i fargene, innbydende mot sine eventuelle partnere og sterk i sin tro.. Farvel Windows Vista gamle venn. Jeg tror nok aldri jeg kommer til å se deg igjen. Dessverre.

Litt ellers om livet til Ladaux for dere som syntes at dette er gøy:

Lite nytt fra nordfronten! Hadde en kul helg i Oslo sist helg og kommer garantert til å ha en kul helg til helga! Jeg har mista nøkla mine og aner ikke hvor disse befinner seg. De ble borte på et nachspiel her hjemme og siden har ingen sett dem, ikke engang en og annen fotturist. Får dra å hente noen nye på torsdag. Frykter det blir jævla dyrt. Men men, shit happens!

Høsten her på Hønefoss har nå virkelig gjort sitt inntog og det begynner å bli skikkelig kaldt ute. Én dag skal jeg gå en skikkelig lang tur ute og bli kald og sliten, og denne turen skal følges opp med kakao. Gjorde noe lignende et par ganger sist uke der jeg gikk en tur rundt byen og spist middag etterpå sammen med en venninne som kom helt fra Oslo for å besøke. Det er kjempestas og gjør meg glad! Også gikk jeg en tur fra mamma og pappa sitt hus på Mortensrud og ned til sentrum for å kjøpe meg en kopp kaffe! Utrolig fin tur! Kan sees på facebook i sin helhet! Finner meg der!

Prøver også å holde en litt sunnere livsstil denne måneden for å backe opp en kompis som bedriver sitt eget prosjekt: http://octoberchallenge2009.wordpress.com/ Jeg er uenig i et par av de punktene der, men har droppa snop, brus, røyk, og jogger hver dag.. Det er sikkert godt for noe!

Ellers føler jeg meg litt rastløs for tiden. Tror jeg vet hva det kommer av, men er litt usikker. Men det er god stemning for tiden og jeg har lite å klage på sånn egentlig. Har funnet ut at Norge er tilbake på topp på HDI-lista. Med andre ord så bor vi i verdens beste land! Tenk på dette neste gang dere klager over bompenger eller at dere ikke får penger fra staten for alt mulig rart! Jeg har det hvertfall strålende! Håper du også har det :)