Lyn konk og fredspris til president Obama

Da er det torsdag og det skjer ting i hovedstaden. Lyn har nok en gang fått en utvida tidsfrist for å ikke dundre direkte ned i andredivisjon og jeg blir mer og mer sikker på at de laget der må ta seg sammen og starte på nytt for å igjen kanskje mulig klatre opp igjen. Jeg ser at dette er vanskelig med dagens tilskuere, men man får det man ber om. Mens konkurenten på østkanten kaller seg klubben for alle og har bidratt til å bli et slags Rosenborg på Østlandet. Folk reiser store avstander for å se favorittlaget sitt, mens på Lyns side så tusler de bare gjennom nabolaget og ned på Ullevaal. Noe som rett og slett ikke holder hvis man skal spille tippeligafotball. Men jeg lar dem leve i troa en liten stund til.


Dagens låt: Infinite Mass - Bullet rett og slett fordi den er kul!

Så over til Obama:

Det er jo ikke å stikke under en stol at presidenten i De forente stater befinner seg på et hotellrom i Oslo sentrum mens jeg skriver denne bloggen, og han er der fordi han har vunnet Nobels fredspris og det har vært mye støy rundt denne utdelingen. Og mitt syn på saken er følgende: Jeg syntes det er spesielt, men har også troen på at det faktisk vil bidra til noe godt i verden, ikke minst fordi Obama måtte stille seg foran hele verden og forsvare prisen. I talen nevte han at hvis man skal oppnå fred så må det desverre noen ganger tys til våpen, og her er jeg faktisk enig med han og støtter. Selvfølgelig ikke uten utstrakte diplomatiske forsøk. I talen fikk han også frem et godt poeng og det er at militærmakt faktisk har bidratt i utstrakt grad til å bevare en viss verdensfred. Når vi tenker på amerikansk krigføring så er det fort gjort å dra linjer til de pågående krigene som Obama faktisk arvet av George Bush og nederlag som Vietnamkrigen på 60/70-tallet. Men det folk glemmer er at amerikanerne reddet hele verden fra et naziregime på 40-tallet og bidro til å skape fred på Balkan på 90-tallet nettop gjennom bruk av våpen og krigføring. Det er vanskelig for en sittende president å holde en tale for både sin egen befolkning og resten av verdens samtidig. To poler som ikke nødvendigvis tiltrekker hverandre på en god måte. Saken var god og jeg syntes nå at det ikke var helt på trynet å gi han prisen og ønsker at følgene av prisutdelingen vil åpne for hardere bud både innad i USA og mot konflinkter i land som Israel.

Eksamenstider

Nå er det eksamenstider og der var derfor jeg ikke fikk skrevet en skikkelig blogg på mandag. Jeg hadde planer om det, men dagen utviklet seg og jeg gadd ikke starte på noe stort prosjekt den dagen og heller ikke dagen etter da virkningene fra mandagen fremdeles satt relativt sterkt i kroppen. I går på onsdag så var det heller ikke noe å skrive om så da ventet jeg heller til nobelutdelingen i dag for å sprite opp bloggen med noen sårt savnede politiske innspill. Ellers bruker jeg dagene frem mot jul på å smålese til neste eksamen. En eksamen som kan gå mange veier. Enten så får jeg en middelskarakter, eller så scorer jeg full pott. Dette spørs rett og slett hvordan utformingen av selve eksamen er. Noe som kanskje gjelder de fleste egentlig.

Ukens anmeldelse skrev jeg vel mer eller mindre lenger opp i bloggen. Obamas tale. Terningkast 5.
Ikke helt på høyde mer Mohammed ElBaradei som skinte som ingen andre og leverte den beste talen jeg personlig har sett gjennom min tid som fredspris-observatør. Retorikken til Obama ble mye bedre og sterkere mot slutten og jeg tror det var åleit for fyren å snakke med en mer akademisk stemme enn det han pleier å gjøre når han adresserer sine egne innbyggere. God tale, men når ikke helt opp til de aller største.

Til slutt så vil jeg gi kudos til Siv Jensen for å sparke SV så fort hun får sjans. Det er faktisk hysterisk moro til tider.