Dette får meg til å undre litt. Hvorfor skaper dette så store reaksjoner? Særlig blant voksne folk som befinner seg årevis unna Justing Biebers målgruppe. Å reagere så sterkt på en 18-årig trommis fra Stratford er meg et mysterium.
Som den ekte forskeren jeg er satt jeg meg tidligere i dag ned og så gjennom "dokumentarfilmen" Justin Bieber: Never Say Never. Her er min oppriktige mening om den filmen og Justin Bieber som artist.Filmen er laget som en slags konsertfilm der vi følger Justin og vennene hans i dagene før han skal spille på verdens mest kjente arena; Madison Square Garden. Samtidig som dette blir vi også fortalt hvordan Bieber ble den stjernen han var og blir kjent med familien hans og ikke minst støtteapparatet rundt han. Vi får også underveis se noen konsertopptredner fra konserten som kommer.
Det er mulig dette virker litt forvirrende, men det er det faktisk ikke. Regien og historien i filmen er god og dette er en av de få dokumentarfilmene jeg har sett som faktisk på en måte klarer å holde hollywoodkurven hele veien. Andre eksempler er mesterverket King of Kong (2007). Vi blir elegant dratt gjennom historien og blir presentert med glansbildet av det som kommer til å bli artisten Justin Bieber.
Her skurrer filmen litt. Glansbildet blir litt for tydelig. Justin Bieber ble født 1 mars 1994 (på en tirsdag) av den 18 år gamle Pattie Mallette og vokste opp mer eller mindre sammen med besteforeldrene sine. Han blir omtalt som en energisk gutt som hadde mye for seg. Jeg tipper at energisk nok her betyr relativt angrepet av folkesykdommen ADHD og at han hadde mye for seg gikk nok litt mer på nervene til besteforeldrene enn de skulle ønske. Heldigvis var han født inn i en kjærlig åpen veldig kristen familie som tok han imot med åpne armer uansett hva slags ugang han fant på. Det relativt tunge fokuset på kristendom var også ganske tungt å svelge for meg. Jeg går ut i fra at dette nok ble lagt inn for å temme det amerikanske publikumet og få fokuset vekk fra tenåringsgraviditet og økonomiske problemer.
Uansett. Kidden hadde talent og den smått rufsete naboen hans oppdaget at han var et naturtalent på trommer og tok han med i bandet sitt som øvde på den lokale kirken. Jeg kjenner til bandøvelser på lokale kirker fra ungdomstiden min på Mortensrud og vet at det ikke trenger å være noe gud innvolvert for å rocke ut. Bieber spilte sin første jazz-konsert med disse folka da han var 8.
Videre vet vi ca alle hva som skjedde. Mora hans lasta opp noen filmer på Youtube og resten er historie.
Så tilbake til artisten Justin Bieber.
Det er viktig å vite at Bieber ikke er en dude som står alene på en scene og har funnet på alt selv. Han har et enormt støtteapparat bak seg av masse folk som har skikkelig peiling. Han er et produkt som skal selges, men er også en god artist. Selv om jeg syntes musikken hans stort sett er popavføring av verste sort, må jeg innrømme at han har talent. Det er ikke bare å piske en unge til å gjøre de tingene han gjør.
Så, hva er så spesielt med han som får unge jenter (og noen gutter) til å skrike og hyle? Vel, ikke noe egentlig. Ikke noe som er så annerledes enn Backstreet Boys og Avril Lavigne. Catchy poplåter markedsført til et gitt publikum. Den eneste forskjellen jeg kan se er at han er en del yngre.
En annen forskjell er at Bieber trakterer en haug med instrumenter på egenhånd inkludert piano, trommer og gitar. Dette gjør han også bra. Om Bieber er en barnestjerne eller om han kommer til å utvikle seg, det vet jeg ikke. Men om han gjør det er jeg åpen for at jeg en dag også kan like musikken hans. Særlig hvis han begynner å tukle litt med narkotika for å finne seg selv. Si hva du vil om narkotika; det produseres fetere musikk med det.
Hva som får menn og kvinner på 30 år til å bli så forbanna sure på dette her forstår jeg rett og slett ikke. La han være. Han har tross alderen sikkert ligget med fler enn deg.
Terningkast: 3
/ladaux
Link til trommesoloer: http://www.youtube.com/watch?v=OCIERHR61oM
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar