Da har turen (endelig) kommet til en av mine desiderte favorittspill. Day of The Tentacle fra LucasArts. Jeg har selvfølgelig (som jeg gjør med alle anmeldelser av stuff på denne bloggen spillt gjennom spillet relativt nylig for å friske opp i hukommelsen min, noe som viste seg å være lurt da det faktisk var en del detaljer heg hadde glemt, og en del detaljer jeg oppdaget som var nye. Siste gjennomspilling ble unnagjort på i overkant av to timer, men kunne sikkert vært korta ned en del hadde det ikke vært for at jeg lette dritlenge etter bilnøkla for å gi til han inbruddstyven. Dere vet han som har «låst seg ute». Igjen så er det da CDROM-versjonen jeg har spillt gjennom. Det er da den med lyd og voice acting. (en bra en sådan). Ingen superkjente, men de gjør en ok jobb.
Jeg husker mitt første møte med dette spillet. Jeg hadde lest om det i ett eller annet spillblad der det ble fortalt om et spill som ikke lignet noe annet som ble produsert, med ekte tegnefilmgrafikk og det kunne spilles med full tale.. Dette, samt at spillet var laget av samme fyren som laget Monkey Island (Grossard, ikke Gilbert) gjorde at jeg mer eller mindre la ut på et korstog etter et kopi av dette spillet. Nå skal det legges til at jeg var ca 12år på denne tiden, så det å få tak i et eksempel som var lovlig, dvs at jeg måtte betale for det, var lite aktuelt, derfor skulle det ta et par år før jeg faktisk fikk spillet mellom henda og satt det opp på en datamaskin. Jeg var i ekstase, her hadde jeg ventet to år på spillet og jeg skulle ikke bli skuffet! Alle mine forventninger ble oppfyllt. Jeg ble møtt av en herlig, morsom og vanvittig sprø grafikk samt enormt fet historie. Det faktum at man kunne fryse ned et hamster og tine det opp i mikrobølgeovnen senere forbløffet meg og gjorde meg til livslang fan. Takk for den LucasArts!
Handlingen i spillet er sær, twisted og allikevel ganske simpel og lett. Here goes:
Tentaklene vi møter i Maniac Mansion spiller igjen hovedrollen i et nytt scumm-spill, det er en grønn og en lilla tentakkel, der den grønne er snill som lammet på tunet og den lilla er slem og ond. Ondere blir han en dag han bestemmer seg får å drikke av det kjemiske avfallet som produseres i kjelleren til Dr. Edison. Med dette utvilker nemlig den onde lilla tentaklen armen og gjør seg klar til å «TAKE ON THE WORLD», noe han klarer. (Skal komme tilbake til dette) og dermed blir våre venner og protagonister nerden Bernhard, den smått psykotiske blondina Laverne og Hoagie, en blanding av Ted fra Bill and Ted, Silent Bob og karakteren til Brendan Frasier i Airheads kallt ut hjemmefra for å stoppe Purple Tentacles onde planer og redde verden fra hans vrede. Omtrent her starter moroa! Gjengen blir av en feiltagelse sendt i tre forskjellige tidsperioder og utifra dette så er det opp til spilleren å gjøre de riktige tingene for å sette på plass brikkene og løse de absurde gåtene og tvistene som spillet har. Og dette gjerne med hjelp av kjente historiske personer som Washington, Jefferson, Handcock, menn som grunnla amerika!
Spillet er et klassisk point and click-eventyrspill med SCUMM-interface. Dette krever ikke noe mer forklaring og jeg lar det dermed ligge. Det som gjør dette spillet så herlig originalt er at man må tenke i tre tidsperioder samtidig og dermed huske på at ting man gjør i fortiden preger det man gjør i fremtiden. Enten det være å endre på plantegningen til det amerikanske flagget, eller legge inn et lovforslag i den amerikanske grunnloven om at alle amerikanere skal ha en støvsuger i kjelleren. Et av det desidert festligste episodene i spillet er for eksempel da man endrer en hammer fra høyrehent til venstrehent får å kunne dytte kona til Wierd Ed Edison ut av rommet med overvåkningsutstyret. Spillerene kan også sende items til hverandre gjennom Chron-O-Johns, toaletter man reiser i tiden med. Denne funksjonen kalles for ordens skyld flushing, og trenger dermed neppe noe mer inngående forklaring
Ellers så er spillet fullt av humor, latter og en sinnsyk evne til å vri og snu på ord for å lage morsomme situasjoner som «change red Ed Edison with dead Ted Edison». Dette er en tradisjon som går gjennom i alle SCUMM-spillene og jeg fniser og ler hver gang, Banal humor er min type humor. Det kan også sies at den vante gjengen med kulturelle referanser, spoofs og skits som vi er blitt vant til fra denne typen spill.
Er man usikker på hvor man skal begynne å spille SCUMM-spill så er dette spillet en verdig andreplass. Etterfulgt av Monkey Island-serien.. Ron Gilbert er gud. Men ja, #2 DoTT!
Spillet kan lastes ned på shady hjemmesider og spilles med scummVM. Mulig det kan kjøpes også. Men jeg har kjøpt whiteboxversjonen og har dermed ikke noen skruppler på å laste det ned! HAH!
tirsdag 17. mars 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar