Corey og Corey - En reise i 80-tallsmagi

Ok da var dagen kommet til en litt mer innfyllende blogg om et emne jeg har valgt på forhånd. Ikke overraskene for den oppvakte leser kommer dagens blogg til å inneholde en slags gude til Corey-filmene fra 80-tallet. Med Corey-filmer så mener jeg selvfølgelig filmer som inneholder enten Corey Feldman og/eller Corey Haim.

Dagens låt: Cyndi Lauper - The Goonies 'R' Good Enough

Som alle vet så er det ikke mange dager siden den forferdelige nyheten om at barnestjernen Corey Haim ble funnet død i leiligheten til moren sin i Burbank, California. Og etter dette har blitt skrevet side opp og side ned med nekrologer som tar for seg hans fantastiske karriere på 80-tallet og frem til i dag. De siste årene i hans liv, er som i mange andre tilfeller med barnestjerner blitt preget av «hvor er de nå»-overskrifter, ikke bare fordi karrieren ikke lenger er en karriere, men også fordi livet til de det dreier seg om ofte har endt i mer eller mindre tragedie. Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å være superkjent, for så å bli glemt. Men jeg kommer aldri til å glemme denne fyren. Han var en fantastisk talentfull skuespiller i det som i senere tid har blitt klassikkere fra en tidsepoke der filmer ble laget på en helt annen måte enn de gjør i dag. En tid der hvertfall slik jeg husker det hadde større fokus på stjernene enn filmene. Og det å være en filmstjerne også betydde at man også hadde visse kvaliteter som skuespiller, og ikke bare var kjekk. (Dette gjelder selvsagt ikke action-stereotypfilmene som flommet på denne tiden) Eksempler på dette finner man i Corey Haim. Han var ingen kjekk guttunge. Tynn, rar og nerdete er en bedre beskrivelse, en stil som har kommet mer og mer tilbake de siste årene i filmbyen. Nok om det.

Det som har kommet frem fra den siste tidens folkus på Haim er også hans gode venn og 80-tallsbarneskuespiller Corey Feldman. Og det er denne fyren jeg kommer til å fokusere på nå. Rett og slett fordi han har et mye mer gjenkjennelig fjes, og er da den av de to jeg husker best fra min barndom. Så mine damer og herrer: Corey Feldman-parade ahead!

En litt spesiell ting med denne fyren er at han aldri spillte noen hovedrolle i noen filmer. Han var mer eller mindre alltid en nummer to eller tre på lista, men allikevel så bærer han samtlige roller han spiller godt, og han er det ansiktet folk ofte husker når det er snakk om retrofilmer. Etter min mening så er dette en viktig egenskap hos skuespillere, og vi finner mange eksempler på disse i skuespillere som: Philip Seymore Hoffman, William H. Macy, Frances McDormand, Casey Affleck, Steve Buchemi, Gary Sinse osv. (Ja jeg vet dette er omtrent hele skuespilleressemblet til Cohenbrødrene og Paul Thomas Anderson. Filmskapere som er kjent for å legge mye av filmenes vekt på birollene. Men dere ser hvor jeg skal med det!) Skuespillere som mer eller mindre lever av å ha fantasiske biroller, og som med det bærer mye av filmen. På denne listen vil jeg også legge til en ung Feldman. Et ikon fra 80-tallet.

Så hvilke filmer markerer han seg best i?
Det er det mange av. Men jeg vil spesielt trekke frem «Gremlins(1984)»; der han spillte den veldig mye yngre kompisen til protagonisten Billy. «The Goonies(1985)»; Et ikonisk eventyrbarnefilm fra 1985 som kanskje i størst grad ble eid av den nå helt glemte Jeff Cohen. Hvor det ble av den fyren, det vet jeg ikke. Men i The Goonies så stjeler han absolutt hele showet som lystløgner og feitingen Chunk. Hans monolog fra nevnte film finner du i det forrige innlegget av denne bloggen. Youtubeklippet kan du se HER. Filmen handler forøvrig om en gruppe kids som leter etter en sjørøverskatt i en liten kystby i Oregon. Mye dramatikk, 80-tall og en purung Sean Austin (Sam fra LOTR) i hovedrollen.

Videre kan vi går over til vennefilmen Rob Reiners «Stand By Me»(1986), der Feldman spiller sammen blant annet Wil Weaton, Kiefer Sutherland og den nå døde River Phoenix. River burde egentlig hatt en egen artikkel. Der Feldman kanskje kommer litt kort, tar Phoenix fullstendig over. Et geni som desverre døde alt for tidlig. Det er forøvrig Weaton som har hovedrollen her, og han gjør det bra, men unge Phoenix er by far den beste. Her snakker vi virkelig om en glemt klassikker. Filmen baserer seg på Stephen King-romen «The Body» og er i kjent King-stil en god historie om det å vokse opp, mellommenneskelighet og med et lite bakteppe av mystikk.

En kort digresjon her: Mange forbinder Stephen King med drittfilmer. Og dere som gjør det kan prøve igjen. Se filmer som: «The Green Mile», «The Shawshank Redemtion», «Hearts In Atlantis» og kanskje verdens beste horrorfilm «The Mist». Sistnevnte er en MUST SEE. Og om jeg får mer enn tre tilbakemeldinger på at folk ikke har sett den, så settes den opp på Cinema Ladaux førstkommende tirsdag. Nå kjenner jeg at jeg kommer til å gjøre en Stephen King-spesial en dag.

Og ja! «The Stand». En av de beste miniseriene gjennom tidene. Plot: Alle dør bortsett fra noen få. Postapokalypsemoro!

Over til Feldman igjen.
Lost Boys!(1987) Hoy hoy så fet denne filmen er! Ikke bare har den Feldman i kanskje hans beste rolle gjennom tidene. Den har også Haim! Her blandes ungdomsfilm, skrekkfilm, kultfilm og en sterk, sterk dose 80-tall til en fantastisk salat man MÅ få med seg. Jeg personlig er litt usikker på hvor Joel Schumacher tenkte da han satt sammen dette her. Fantastisk skuespill, vanvittig historie og den desidert feteste saksofonscenen som noen gang har blitt festet til et lerret. Handlingen er litt vanskelig å forklare uten å spoile hele greia. Men det innvolverer å flytte til et nytt sted, for å så oppdage at den lokale faenskapgjengen er vampyrer. (ok jeg spoila! Men til mitt forsvar så er filmen 23 år gammel) Jeg aner ikke om dette er bilde på at ungdomskulturen tiltrekker seg mye rart, at man skal være skeptisk til nye ting, eller om Schumacher bare er ravende gal. Det virker nesten som han fikk litt overkill av realistiske filmer da han laget klassikkeren «St. Elmos Fire» og ville med denne bevise for seg selv og andre at han kunne lage ravende galskap i form av en undelig historie med seriøst sære plottwister. Jeg vet ikke, fordi jeg kjenner han ikke. Men uansett er jeg imponert. Om du ikke har sett dette her, så er det nesten obligatorisk hjemmelekse i helga.

Etter denne så virker det som om Feldman tar litt ferie. Han er god i «Lisence to Drive» fra 1988, der Haim har hovedrollen og en ikke feil Heather Graham på 19 år går i nesten plagsomt korte og lette klær. Ingenting å utsette på denne her egentlig. Den ligger i omtrent samme siktet som «Ferris Bueller's Day Off» som lettbeint komedie. Men der Ferris er en vanvittig populær og kul fyr, er Haims hovedperson Les en litt mer geeky utgave. En film det er verdt å se for fansen. Men ingen perle.

Videre så møter vi han i «The Burbs» fra 1989, en hel ok film med Tom Hanks og «Dream a Little Dream» der han igjen spiller sammen med Haim. Sistnevnte er jeg litt usikker på om jeg har sett. Men etter en 5,4 på IMDb så er det heller ikke noe jeg trakter enormt etter. Får se det ann en dag. Mulig jeg plukker den opp.

Herfra går det nedover med karrieren til begge Coryene. Der Feldman dukker opp som biroller i diverse filmer og serier, for å så virkelig kaste bort talentet sitt på å spille Donatello i Turtles-filmene, havner Haim på sin side på en rekke rett-på-video-filmer i løpet av 90-tallet.

Begge dukket opp sammen i realityserien «The two Coreys» i 2007. Der de bor sammen og mer eller mindre spiller/er tidligere barnestjerner. Og «Lost Boys: The Tribe» i 2008 Jeg har ikke sett noen av dem.

Det er uvisst for meg hvor det gikk galt for disse to, og da srlig for Feldman. Men det er muligheter for at de rett og slett ble typecastet ihjel. Feldman som en selvsikker, knowitall-luring og Haim som den litt klumsete, men likanes fyren. Uansett hva som skjedde skal jeg ikke holde dem ansvarlige. De har begge bevist for meg at de er fantastiske skuespillere og hadde fortjent en helt annen skjebne. Dette er min hyllest til to av mine barndomshelter. Corey Feldman og Cory Haim. Må du hvile i fred Haim! Feldman: Ta deg sammen. Du er bedre enn dette!

Og ellers?
Tilbake til skolen etter påske. Har innsett at jeg må skru opp tempoet på lesingen frem mot eksamen. Det er riktig nok to måneder til den siste, men det er mye å gjøre. Våren kommer forhåpentligvis sikkelig tilbake til Hønefoss til helga. Og om været bli bra, blir det sitting i sola. Kanskje med pils?

Ha en god helg!

/Ladaux