Forhasta meg kanskje litt i går da jeg skrev innlegg. Jeg har en litt geeky blogg, og hva er vel ikke en slik uten noen lister over ting vi har lært og sett i løpet av det siste året.
Dagens låt: Bad Religion - 10 in 2010
Ladaux' TOP 10 - 2010!
Filmer:
10 - Kick Ass the Movie
09 - Get Him to the Greek
08 - Splice
07 - Operation Endgame
06 - Easy A
05 - Iron Man 2
04 - Scott Pilgrim vs. the World
03 - Inception
02 - The Social Network
01 - Toy Story 3
Dette er da liste over filmer jeg har sett i 2010. Arrester meg gjerne og si at "denne filmen er bedre" i commentsfeltet.
Serier
05 - Sherlock
04 - The Pacific
03 - Running Wilde
02 - An Idiot Abroad
01 - Walking Dead
Ta høyde for at jeg enda ikke har starta å se på Boardwalk Empire.
En serie jeg vil nevne er "The Deep End". Jeg likte den! Tydeligvis mange som ikke gjorde det. Pilot only?
Tv-spill
01 - Mass Effect 2
Hadde bare råd til å kjøpe ett spill i år, så det ble selvfølgelig Mass Effect 2. Det innfridde forventningene og jeg selger nyrene mine hvis jeg har dårlig råd når neste spill i serien kommer!
Nye ord
02 - Vuvuzela
01 - Eyjafjallajökull
Dropper askefast, app osv som de store avisene skriver om, rett og slett fordi det er kjedelige ord.
Alt i alt
2010 var ikke et veldig produktivt år for min del. Studenttilværelsen setter sine spor, og man har da ikke mulighet for de helt store utskeielsene. Men alt i alt så har jeg jo hatt det ganske ok. Jeg har ikke sultet, jeg fått noen nye venner, lært meg verdien av å faktisk trene, kjørt masse Monkey Bike, hørt en del på musikk, sett noen filmer og nøtet sommeren.
Det er med andre ord ikke de store tankene som flyr gjennom hodet når man skal oppsummere, og jeg skulle ønske jeg kunne skrevet noe mer kreativt her. Noe om at jeg har vært ute og reist i noen måneder, eller reddet jorden fra byllepest gjennom forskning.Men jeg har ikke det. Det er nemlig ikke sånn at alle i verden kan gjøre heltedåder og spennende ting, for når dem er ute, så må noen bli igjen å holde fortet. Det har vært min oppgave i år. Det er ikke siste gangen jeg kommer til å bruke et år på det, men jeg kan garantere at jeg kommer tilbake både som menneske og eventyrer.
Men har man folk man er glad i rundt seg, og mat på bordet. Da kan man ikke klage helt ned heller!
Takk til dere som gidder å lese dette her! Ha en fantastisk nyttårsfeiring og et glimrende 2011!
Live long and prosper!
fredag 31. desember 2010
torsdag 30. desember 2010
Romhjulsvisa!
Siden jeg ikke gidder å skrive så mye i dag, så tenkte jeg jeg skulle oppsummere romjula med sang.
Melodi: Julekveldsvisa. Hvofor ikke romjulsangen? Fordi den er treg og kjip og umulig å rime på.
Nå har vi vaske golvet og skrevet PHP,
og vi har sett opp webserver og ikke pynta tre.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je drikker whiskey, og bror din får en "blund".
Dra krakken bortått fjernsyn, så sett vi øss og ser,
og prøve finne kanalen der nyttårsrennet er,
den fineste ta alle, den er så lang og stor
du ser den borti i gata fra der Arne Scheie bor.
Og det var det jeg gadd.
Kommer tilbake på nyåret!
GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!
/ladaux
Melodi: Julekveldsvisa. Hvofor ikke romjulsangen? Fordi den er treg og kjip og umulig å rime på.
Nå har vi vaske golvet og skrevet PHP,
og vi har sett opp webserver og ikke pynta tre.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je drikker whiskey, og bror din får en "blund".
Dra krakken bortått fjernsyn, så sett vi øss og ser,
og prøve finne kanalen der nyttårsrennet er,
den fineste ta alle, den er så lang og stor
du ser den borti i gata fra der Arne Scheie bor.
Og det var det jeg gadd.
Kommer tilbake på nyåret!
GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!
/ladaux
mandag 27. desember 2010
Skal aldri drekka igjen
Noen er bare skapt for å ligge i fosterstilling og være fyllesyk. En ligger skjelvende og kaldsvettende på sofaen og drømmer om mat og drikke man ikke har nok energi til å hente, og forbanner både den første og siste drinken man tok kvelden/natta før- Jeg skal aldri drekka igjen! En settning jeg har hørt altfor ofte fra deres bloggmaster Ladaux. Han ligger der i den røde sofaen og veit verken opp eller ned på et tastatur, så derfor har jeg tatt over dagens innlegg; jeg er en gjesteblogger.
Jeg har ikke noe tema jeg sterkt ønsker å få frem i dagslys. Jeg har ikke noe spill jeg kan anmelde. Jeg lager ikke mat. Så derfor vil dagens blogginnlegg bestå av ord og ting jeg synes er trivelige:
- Moskus
- Securitas
- Meske
- Flanellskjorte
- Kompressor
- Marinere
- Pusekatt
- Dupp
- Kremet suppe
- Sepia
- Ukulele
- Munnharpe
Det var det jeg hadde å si.
Takk for meg.
Enjoy your mandag!
Jeg har ikke noe tema jeg sterkt ønsker å få frem i dagslys. Jeg har ikke noe spill jeg kan anmelde. Jeg lager ikke mat. Så derfor vil dagens blogginnlegg bestå av ord og ting jeg synes er trivelige:
- Moskus
- Securitas
- Meske
- Flanellskjorte
- Kompressor
- Marinere
- Pusekatt
- Dupp
- Kremet suppe
- Sepia
- Ukulele
- Munnharpe
Det var det jeg hadde å si.
Takk for meg.
Enjoy your mandag!
mandag 20. desember 2010
Ladaux anbefaler Ma-ma
Mange av dere har sikkert et forhold til kultklassikkeren Ma-ma, eller Grimm og gru som den heter på norsk, og jeg tar en titt og stiller spørsmålet; ser man på den bare fordi det er juletradisjon, eller fordi det er en klassisk film med klare kvaliteter? Svaret kan sjokkere.
Dagens låt: Poor Rich Ones - Mummy
Som alle andre som er vokst opp under kommunisttiden i Norge er min barndom preget av tjekkoslovakisk tegnefilm, polsk dukkefilm og sist men ikke mindt rumenske musikaler. Vi lærte å ta vare på hverandre, være hjelpsomme og ikke lage bråk gjennom nøye statsregulerte barneprogrammer, og jeg vil si at det ble folk av oss også. Særlig julen var høytid for kulturkræsjer. Der man på den ene siden ble servert amerikaniserte disneyfilmer, var det også viktig at man fikk innslag fra Europa, og ikke sjeldent så tittet man østover. Mange av disse juletradisjonene eksisterer fremdeles, der nøttene til Askepott er de mest kjente, men Grimm og gru også har vokst seg inn etter press fra folket.
Grimm og gru, eller som den heter på originalspråket; Ma-ma, er en så sjelden perle som en fransk/sovjetisk/rumensk rock'n roll-isballett, og jeg personlig syntes den er overraskende bra. Et par ting man bør tenke på mens man ser denne filmen, er at filmer på den tiden fra sovjetunionen var heller labre greier, med Tarkovskis Stalker og Solayris som de store klassikkerne. Dette er bekmørke science fiction-ruller, der mangelen på effekter og ikke minst farger gjorde at det hele kunne bli ganske selsomme affærer. Med andre ord det totalt motsatte av Ma-ma.
Filmen er laget i 1976 og regissert av den rumenske regissøren Elisabeta Bostan, som frem til denne filmen stort sett sto bak dokumentarer og kortfilmer noe denne filmen ikke bærer preg av i det hele tatt. Jeg kan ikke si at jeg har sett noen av de andre filmene hennes, og jeg kjenner rumensk film kun fra den morsomme, og meget lavmelte Corneliu Porumboiu-filmen A fost say n-a foost? eller Hvor var du, egentlig? som den heter på norsk. En film jeg forresten varmt anbefaler, hvis du liker satiriske filmer med gamle menn i hovedrollen fra Øst-Europa. Evt bare liker morsomme filmer.
Filmen er som nevnt en sovjetisk/fransk/rumensk samproduksjon, der dansere fra Moskva Sirkus, Moskva isballett og barne-isballett og Bolsjoj-balletten, samt forskjellige kjente og mindre kjente skuespillere fra Romania. Særlig bet jeg merke til meg Lyudmila Gurchenko, som Mama og Liliana Petrescu på grunn av deres vanvittige utstråling, Florian Pittis som papegøyen og selvsagt Mikhail Boyarsky i rollen som ulv, som er minst like kledelig som Tim Currys rolle i Rocky Horror Picture Show. Han ser sleip og fæl ut og jeg digger det!
Handling
Handlingen i filmen er i motsetning til det mange tror ikke bare basert på Brødrene Grimms eventyr om de sju geitekillingene, men også på russiske og rumenske folkeeventyr med mye av det samme innholdet. Vi begynner filmen med et smell der min favorittkarakter papegøyen kommer til landsbyen med sitt omstreifende sirkus og marked, en fantastsisk sangscene utspiller seg til en låt jeg får litt Murray Head fra Chess-vibber av. Allede her viser Bostan at hun absolutt takler å lage vanvittige fargerike og velkoregrafiske scener, og ting blir bare bedre. Vi blir sakte men sikkert presentert for de forskjellige karakterene i filmen og ulven selv presenterer seg selv som en hyggelig fyr, men sterke narsisistiske trekk. Vel vel. Gjennom sang og dans føres historien videre.
Grunnlaget kjenner vi alle. Mama geit lar unga være hjemme, mens hun stikker på markedet for å snakke og sosialisere med de andre dyrene. Hun forteller dem strengt at de ikke skal åpne med mindre de hører hennes stemme synge kultklassikeren "Mummy's Home" mens hun forteller denne sitter selvsagt den onde ulven utenfor å hører på hva hun har å si. Mens ungene sitter hjemme å venter på at mor skal komme tilbake med strawberries og honey dew, prøver ulven seg på flere mislykkede forsøk på samme låta. Dette går selvsagt ikke veien og ting er fint helt til den unge sauen Mattei bestemmer seg for å utfordre sin mors råd og sniker seg ut på markedet for å oppsøke spenning. Mye sang og dans senere blir han fanget av ulven og resten av gjengen hans bestående av noen yngre ulver og en gaupe, som har bestemt seg for å stjele hele flokken, ikke for å spise dem, men for å kreve løsepenger.
Mama blir deppa av dette og bruker hele høsten på å lete etter det det mistede lammet og hun pådrar seg en litt uhelig forkjølelse i vinterkulda, noe som gjør at stemmen brekker og ungene lar henne ikke slippe inn i huset.
I mellomtiden går ulven på sangskole og lærer seg å synge rent. Dette viser seg å være fatalt for geiteflokken. Ulven kommer seg inn og tar ungene, og binder de fast hard på oftet i ulvebygget.
Mama og de andre dyrene legger en plan lurer ulven ned i det kalde vannet etter en isballettscene, ulven angrer, ungene angrer og alle lever fint resten av sine dager.
Jeg vet at dette ble litt mye "spoiling", men handlingen i filmen er ikke det viktige her. Dessuten så er den 36 år gammel. Det viktige er koreografien, filmingen, scenografien, og ikke minst musikken. Man blir hele tiden kastet mellom forskjellige sjangere, der hver dyregruppe har hvert sitt tema. Ulvens tema er psykadelisk progrock, med en underliggende "ikke ta narkotika"-moral, Mamas tema er klassiske ballader, bamsefars tema er litt klumsete og min favoritt papegøyen har et sterkt sambainspirert tema jeg liker meget godt. Verdt å vente er når den litt småtjukke gamle bamsefar danser på line. Kudos!
Ungene har også et tema, og her kommer det politiske budskapet sterkt frem. Nå må du ikke tro at denne filmen er noe annerledes når det kommer til slike ting, bare fordi den er fengende. Neida. Filmen er delvis produsert av Sovjetunionen, og ungenes equilibrium-lek påpeker at alle er like, på tross av at vi er forskjellige. Rett ut av Marx' bok med andre ord. Sjarmerende og herlig.
Regien er som nevn upåklagelig og veldig europeisk. Bruk av zoom for å få frem uttrykkene til de forskjellige karakterene brukes under en lav sko, det er alltid gøy! Men jeg vil trekke frem koreografien og scenografien som vinnerne her. Man legger merke til at det er lagt mye vekt på at seeren både skal oppfatte det hele som en utendørs, men allikevel at det utspiller seg på en scene. Fuglene i filmen er moro, da de fremfor å henge dem opp i liner plasserer dem i husker og hengekøyer, noe som er veldig teater. Det er også en litt finurlig ballettscene der fuglene sitter på strømledninger. Man kan klart se at det er hyller de står på, men man velger lett å overse det. I denne scenen så bytter man også bakgrunn en hel del, og man ser omriss av både Moksva, Paris, London og Buchuresti. Og ikke den klassiske gamledagervarianten de bruker i Ratatuille, men med skyskrapere og det hele. Noe som vissnok var viktig for sovjeterne, der modernitet var i høysetet(ref. dokumentaren om Sandman).
Hva er dårlig?
Det er mye ved denne filmen som kunne vært mye mye bedre. Den skriker etter en oppdatering både på format, bilde og lyd, noe jeg velger å se bort i fra dette når jeg setter en karakter. Det kommer også tydelig frem at denne filmen er spilt inn på hele tre forskjellige spåk og det er ikke alltid synkroniseringen mellom skuespillerne og lyden er helt på topp. Men jeg TROR det er de samme skuespillerne som har de samme stemmene på de forskjellige språkene, da den engelske versjonen er preget av litt aksenter blant de voksne skuespillerne. Barna er nok endret, fordi her er det på kanten til erkeengelsk til tider.
Alt i alt
Dette er en film du MÅ se. Noen kultklassikkere er heler labre greier, men denne filmen er morsom, spektakulær og utrolig underholdene. Bare å benke seg foran tven folkens.
Terningkast 5
se den her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/441527/
Og ellers?
Det er jul. Kommer nok til å pendle til og fra Oslo, etter som det passer seg.
/ladaux
Dagens låt: Poor Rich Ones - Mummy
Som alle andre som er vokst opp under kommunisttiden i Norge er min barndom preget av tjekkoslovakisk tegnefilm, polsk dukkefilm og sist men ikke mindt rumenske musikaler. Vi lærte å ta vare på hverandre, være hjelpsomme og ikke lage bråk gjennom nøye statsregulerte barneprogrammer, og jeg vil si at det ble folk av oss også. Særlig julen var høytid for kulturkræsjer. Der man på den ene siden ble servert amerikaniserte disneyfilmer, var det også viktig at man fikk innslag fra Europa, og ikke sjeldent så tittet man østover. Mange av disse juletradisjonene eksisterer fremdeles, der nøttene til Askepott er de mest kjente, men Grimm og gru også har vokst seg inn etter press fra folket.
Grimm og gru, eller som den heter på originalspråket; Ma-ma, er en så sjelden perle som en fransk/sovjetisk/rumensk rock'n roll-isballett, og jeg personlig syntes den er overraskende bra. Et par ting man bør tenke på mens man ser denne filmen, er at filmer på den tiden fra sovjetunionen var heller labre greier, med Tarkovskis Stalker og Solayris som de store klassikkerne. Dette er bekmørke science fiction-ruller, der mangelen på effekter og ikke minst farger gjorde at det hele kunne bli ganske selsomme affærer. Med andre ord det totalt motsatte av Ma-ma.
Filmen er laget i 1976 og regissert av den rumenske regissøren Elisabeta Bostan, som frem til denne filmen stort sett sto bak dokumentarer og kortfilmer noe denne filmen ikke bærer preg av i det hele tatt. Jeg kan ikke si at jeg har sett noen av de andre filmene hennes, og jeg kjenner rumensk film kun fra den morsomme, og meget lavmelte Corneliu Porumboiu-filmen A fost say n-a foost? eller Hvor var du, egentlig? som den heter på norsk. En film jeg forresten varmt anbefaler, hvis du liker satiriske filmer med gamle menn i hovedrollen fra Øst-Europa. Evt bare liker morsomme filmer.
Filmen er som nevnt en sovjetisk/fransk/rumensk samproduksjon, der dansere fra Moskva Sirkus, Moskva isballett og barne-isballett og Bolsjoj-balletten, samt forskjellige kjente og mindre kjente skuespillere fra Romania. Særlig bet jeg merke til meg Lyudmila Gurchenko, som Mama og Liliana Petrescu på grunn av deres vanvittige utstråling, Florian Pittis som papegøyen og selvsagt Mikhail Boyarsky i rollen som ulv, som er minst like kledelig som Tim Currys rolle i Rocky Horror Picture Show. Han ser sleip og fæl ut og jeg digger det!
Handling
Handlingen i filmen er i motsetning til det mange tror ikke bare basert på Brødrene Grimms eventyr om de sju geitekillingene, men også på russiske og rumenske folkeeventyr med mye av det samme innholdet. Vi begynner filmen med et smell der min favorittkarakter papegøyen kommer til landsbyen med sitt omstreifende sirkus og marked, en fantastsisk sangscene utspiller seg til en låt jeg får litt Murray Head fra Chess-vibber av. Allede her viser Bostan at hun absolutt takler å lage vanvittige fargerike og velkoregrafiske scener, og ting blir bare bedre. Vi blir sakte men sikkert presentert for de forskjellige karakterene i filmen og ulven selv presenterer seg selv som en hyggelig fyr, men sterke narsisistiske trekk. Vel vel. Gjennom sang og dans føres historien videre.
Grunnlaget kjenner vi alle. Mama geit lar unga være hjemme, mens hun stikker på markedet for å snakke og sosialisere med de andre dyrene. Hun forteller dem strengt at de ikke skal åpne med mindre de hører hennes stemme synge kultklassikeren "Mummy's Home" mens hun forteller denne sitter selvsagt den onde ulven utenfor å hører på hva hun har å si. Mens ungene sitter hjemme å venter på at mor skal komme tilbake med strawberries og honey dew, prøver ulven seg på flere mislykkede forsøk på samme låta. Dette går selvsagt ikke veien og ting er fint helt til den unge sauen Mattei bestemmer seg for å utfordre sin mors råd og sniker seg ut på markedet for å oppsøke spenning. Mye sang og dans senere blir han fanget av ulven og resten av gjengen hans bestående av noen yngre ulver og en gaupe, som har bestemt seg for å stjele hele flokken, ikke for å spise dem, men for å kreve løsepenger.
Mama blir deppa av dette og bruker hele høsten på å lete etter det det mistede lammet og hun pådrar seg en litt uhelig forkjølelse i vinterkulda, noe som gjør at stemmen brekker og ungene lar henne ikke slippe inn i huset.
I mellomtiden går ulven på sangskole og lærer seg å synge rent. Dette viser seg å være fatalt for geiteflokken. Ulven kommer seg inn og tar ungene, og binder de fast hard på oftet i ulvebygget.
Mama og de andre dyrene legger en plan lurer ulven ned i det kalde vannet etter en isballettscene, ulven angrer, ungene angrer og alle lever fint resten av sine dager.
Jeg vet at dette ble litt mye "spoiling", men handlingen i filmen er ikke det viktige her. Dessuten så er den 36 år gammel. Det viktige er koreografien, filmingen, scenografien, og ikke minst musikken. Man blir hele tiden kastet mellom forskjellige sjangere, der hver dyregruppe har hvert sitt tema. Ulvens tema er psykadelisk progrock, med en underliggende "ikke ta narkotika"-moral, Mamas tema er klassiske ballader, bamsefars tema er litt klumsete og min favoritt papegøyen har et sterkt sambainspirert tema jeg liker meget godt. Verdt å vente er når den litt småtjukke gamle bamsefar danser på line. Kudos!
Ungene har også et tema, og her kommer det politiske budskapet sterkt frem. Nå må du ikke tro at denne filmen er noe annerledes når det kommer til slike ting, bare fordi den er fengende. Neida. Filmen er delvis produsert av Sovjetunionen, og ungenes equilibrium-lek påpeker at alle er like, på tross av at vi er forskjellige. Rett ut av Marx' bok med andre ord. Sjarmerende og herlig.
Regien er som nevn upåklagelig og veldig europeisk. Bruk av zoom for å få frem uttrykkene til de forskjellige karakterene brukes under en lav sko, det er alltid gøy! Men jeg vil trekke frem koreografien og scenografien som vinnerne her. Man legger merke til at det er lagt mye vekt på at seeren både skal oppfatte det hele som en utendørs, men allikevel at det utspiller seg på en scene. Fuglene i filmen er moro, da de fremfor å henge dem opp i liner plasserer dem i husker og hengekøyer, noe som er veldig teater. Det er også en litt finurlig ballettscene der fuglene sitter på strømledninger. Man kan klart se at det er hyller de står på, men man velger lett å overse det. I denne scenen så bytter man også bakgrunn en hel del, og man ser omriss av både Moksva, Paris, London og Buchuresti. Og ikke den klassiske gamledagervarianten de bruker i Ratatuille, men med skyskrapere og det hele. Noe som vissnok var viktig for sovjeterne, der modernitet var i høysetet(ref. dokumentaren om Sandman).
Hva er dårlig?
Det er mye ved denne filmen som kunne vært mye mye bedre. Den skriker etter en oppdatering både på format, bilde og lyd, noe jeg velger å se bort i fra dette når jeg setter en karakter. Det kommer også tydelig frem at denne filmen er spilt inn på hele tre forskjellige spåk og det er ikke alltid synkroniseringen mellom skuespillerne og lyden er helt på topp. Men jeg TROR det er de samme skuespillerne som har de samme stemmene på de forskjellige språkene, da den engelske versjonen er preget av litt aksenter blant de voksne skuespillerne. Barna er nok endret, fordi her er det på kanten til erkeengelsk til tider.
Alt i alt
Dette er en film du MÅ se. Noen kultklassikkere er heler labre greier, men denne filmen er morsom, spektakulær og utrolig underholdene. Bare å benke seg foran tven folkens.
Terningkast 5
se den her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/441527/
Og ellers?
Det er jul. Kommer nok til å pendle til og fra Oslo, etter som det passer seg.
/ladaux
fredag 17. desember 2010
Hvordan tilberede lutefisk?
Matblogg i dag altså! Til forskjell fra and, som jeg skrev om sist, finnes det side opp og side ned på nettet om hvordan man lager lutefisk. Men jeg opererer som kjent under parolen "oppskrift er for pyser", så dette er hvordan jeg lager lutefisk. Om det er riktig eller ikke er opp til dere å bedømme. Men det funka!
Man tager:
Lutefisk -500g per pers
Poteter
Bacon
Erter
Hvetemel
Smør
Sennep
Melk
1. Start med å fyre opp ovnen til 225 grader (Pizzatemperatur). Pass på at lutefisken er tint opp og plasser denne i en ildfast form strø over masse havsalt.
2 - Når ovnen er varm.
2.1 Ta ut fisken og skyll vekk saltet du hadde på. (Min ovn tar ca 20 min før blir skikkelig temperatur). Ved raskere varme anbefales det å salte fisken 20 min før du vet at ovnen blir varm.
2.1 Putt fisken tilbake i formen og dekk over med alufolie.
3 - Begynn å koke poteter.
4. - Ertestuing
Jeg valgte å bruke tørre erter fra boks, men det er sikkert mulig å bruke fryste erter også, men jeg tror disse blir litt for "vannete" for ertestuing. Du kan også bruke tørre erter som er lagt i vann over natten.
4.1 Lag en jevning av smør og hvetemel. Smelt smør i en kjele og tilsett mel, slik at det blir en jevn masse.
4.2 Tilsett vannet fra boksen mens du rører. Om du ikke har vann fra boksen, må man bruke vann fra springen.
4.2.1 Hvis man ikke har vann fra boks bruker man vann fra springen og tilsetter sukker og salt etter smak. Dette har jeg ikke gjort, men regner med at det funker helt fint. (Burde kanskje kokes til en lake først).
4.3 Tilsett litt melk.
4.4 Tilsett erter og la blandingen koke på lav varme mens du rører.
4.5 Slutt når du føler konsistensen er ok.
5 - Sennepsaus
5.1 Lag en jevning av smør og mel som forklart over.
5.2 Tilsett litt melk og dugelige mengder sennep.
5.3 Smak til.
Jeg brukte Idun grov sennep til denne sausen, og opplevde at den ble litt søt. Burde nok bruke en litt spissere variant om de skal bli helt perfekt. Men det funka ok.
6 - Bacon
6.1 Kutt opp bacon i terninger og stek til du er førnøyd.
7. Servering. Hvis du har tima dette her bra nå, så skal potetene være kokt og fisken være bakt etter ca 25 minutter. Sjekk om fisken er ok ved å stikke den med noe skarp for å sjekke om den flaker seg. Gjør den det, så er alt på g. (Busti'n rhymes up in here).
Dandér alt på tallerken og grip noe verktøy. Nå kan det spises.
Bon appetit!
Og ellers?
Juleferie! Stikker til Oslo i kveld. Se opp for rakfiskblogg til uka!
Man tager:
Lutefisk -500g per pers
Poteter
Bacon
Erter
Hvetemel
Smør
Sennep
Melk
1. Start med å fyre opp ovnen til 225 grader (Pizzatemperatur). Pass på at lutefisken er tint opp og plasser denne i en ildfast form strø over masse havsalt.
2 - Når ovnen er varm.
2.1 Ta ut fisken og skyll vekk saltet du hadde på. (Min ovn tar ca 20 min før blir skikkelig temperatur). Ved raskere varme anbefales det å salte fisken 20 min før du vet at ovnen blir varm.
2.1 Putt fisken tilbake i formen og dekk over med alufolie.
3 - Begynn å koke poteter.
4. - Ertestuing
Jeg valgte å bruke tørre erter fra boks, men det er sikkert mulig å bruke fryste erter også, men jeg tror disse blir litt for "vannete" for ertestuing. Du kan også bruke tørre erter som er lagt i vann over natten.
4.1 Lag en jevning av smør og hvetemel. Smelt smør i en kjele og tilsett mel, slik at det blir en jevn masse.
4.2 Tilsett vannet fra boksen mens du rører. Om du ikke har vann fra boksen, må man bruke vann fra springen.
4.2.1 Hvis man ikke har vann fra boks bruker man vann fra springen og tilsetter sukker og salt etter smak. Dette har jeg ikke gjort, men regner med at det funker helt fint. (Burde kanskje kokes til en lake først).
4.3 Tilsett litt melk.
4.4 Tilsett erter og la blandingen koke på lav varme mens du rører.
4.5 Slutt når du føler konsistensen er ok.
5 - Sennepsaus
5.1 Lag en jevning av smør og mel som forklart over.
5.2 Tilsett litt melk og dugelige mengder sennep.
5.3 Smak til.
Jeg brukte Idun grov sennep til denne sausen, og opplevde at den ble litt søt. Burde nok bruke en litt spissere variant om de skal bli helt perfekt. Men det funka ok.
6 - Bacon
6.1 Kutt opp bacon i terninger og stek til du er førnøyd.
7. Servering. Hvis du har tima dette her bra nå, så skal potetene være kokt og fisken være bakt etter ca 25 minutter. Sjekk om fisken er ok ved å stikke den med noe skarp for å sjekke om den flaker seg. Gjør den det, så er alt på g. (Busti'n rhymes up in here).
Dandér alt på tallerken og grip noe verktøy. Nå kan det spises.
Bon appetit!
Og ellers?
Juleferie! Stikker til Oslo i kveld. Se opp for rakfiskblogg til uka!
Etiketter:
hvorfor har de endret Idun sennep,
Lutefisk,
matblogg
onsdag 15. desember 2010
Bånn gass fra LucasArts. Full Throttle!
Dere trodde kanskje jeg hadde glemt at denne bloggen en gang i tiden var en videospillblogg? Neida. Har bare hatt masse annet å skrive om og gjøre. Men nå hadde jeg litt tid mellom henda, og hva passer da bedre enn å slenge seg på sofaen med et av tidenes kuleste spill, "Full Throttle" fra LucasArts?
Dagens låt: The Gone Jackals - Faith Healers
Som jeg har skrevet mange ganger før er det en del ting med LucasArts-spillene som fasinerer meg, og en av dem er at de har en tendens til å sette spillene sine til en verden som er ulik vår egen, men fremdeles ikke så fantastiske at det blir en RPG-verden med troll, nisser, alver og magi og alle de tingene der. Jeg elsker det. Kanskje først og fremst fordi jeg er mye mer opptatt av postapokalypse, sci-fiog pseudohistorie enn nevnte sjanger.
Historie
Ben er presidenten i den kjente motorsykkelgjengen Polecats, som blir lurt inn i jobb som livvaktene til den store motorsykkelmogulen Malcolm Corley, men det viser seg raskt at det hele er et plott for å lure dem inn i en felle og anklage dem for drap på Corley. Gjengen drar uten Ben, og det er opp til deg å hjelpe Ben å renvaske seg selv og gjengen hans og sørge for at Corley Motors blir rettmessig arvet og ikke faller i hendene på den onde Rip Burger. Historen tar plass i en ikke alt for fjern fremtid, der USAs landeveier domineres av motorsykkelbander og loven ofte tas i egne hender. Spillet har en sterk undertone av western og post apokalypse, uten at vi helt blir forklart hvor og når det her dreier seg om, og man ønsker heller aldri å vite helt hvor dem er. Så kanskje mer alternativ verden, enn science fiction. Selv om det dreier seg om relativt få steder og korte avstander, klarer spillet å skape en god atmosfære og sette regler på hvorden verden fungerer og hva det dreier seg om. Med enormt god drahjep fra cutscenes og en utrolig innvolverende historie, føler man en autensitet som man ikke skal kimse av.
Skuespillerprestasjoner
Med innføringen av CD-ROM, kom også voice acting inn i spillene, og de hadde mildt sagt varierende resultater. Mens de aller fleste spillene på denne tiden var preget av såkalt "in-house acting", dvs at man tok folk på kontoret, ga dem et script og ba dem lese. Dette ga både morsomme og veldig varierende resultater. Ofte variert mellom skikkelig ræva og vanvittig kleint. Full Throttle er ikke ett av disse spillene. Det Schafer og Grossman her gjorde var å hente inn proffe skuespillere til å gjøre jobben, noe som resulterte i et fantastisk og meget spennende karakterassambel, der man man tror det som skjer. Tress MacNeille og Maurice LaMarce fra Futurama og Skywalker himself Mark Hamill er noen av de som er med i dette spillet, samt en gjeng andre folk fra Skjønnheten og udyret, Den lille havfruen og plenty av kjente disneyfilmer.
Hvordan oppleves spillet
Det er ingen hemmelighet at jeg er en sucker for eventyrspill fra 90-tallet. Og Full Throttle er intet unntak. Men det er noen få ting jeg ikke er helt fornøyd med. Og det er blant annet varigheten. For min del oppleves dette spillet litt for linjært for min smak og jeg føler ikke jeg får en like stor nok utfordring under spillingen. Jeg tror at den gode historien nok har litt av skylden for dette, og jeg mistenker Schafer og Grossman for å heller egentlig ville lage en tegnefilm, fremfor et spill til tider. Der man i andre spill som Monkey Island har mer eller mindre fritt spillerom under hele seansen, legger dette spillet mer opp til at man følger visse regler for ting underveis, og handlingen deles opp i mindre biter, med få scener per bit, noe som gjør det litt for enkelt å vite hva man skal gjøre. At hele greia tar under to timer å spille gjennom er heller ikke noe positivt, og jeg tror dette kan settes i sammenheng med at spillet kun kom ut på én CD. Det er rett og slett ikke plass til mer. Noe som er litt synd.
Grafikken i spillet har tålt tidens tann, men kan oppleves litt vel hakkete når man blåser det opp på en 42" skjerm i stua. Men jeg syntes det blir ufortjent å si at det er dårlig. INSANE-motoren får spillet til å virke som godt tegnet tegneseriegrafikk, godt kroppspråk og levende bilder gjør at det oppleves nesten som tegnefilm med litt dårlig oppløsning, men man ser klart at spillet er noen år gammelt. SCUMM v4 brukes, er genialt og trenger ikke snakkes mer om.
Man kan ikke snakke om Full Throttle uten å nevne musikken. Det finnes selvfølgelig et iMUSE-score som fyller hele spillet, men her har dem også hentet frem bandet The Gone Jackals, som spiller motorsykkelmusikk slik man forbinder det. God hardrock med litt dirty south-tendenser. Herlig, og er med på å bygge atmosfære.
Dom
Jeg kaster en femmer på dette spillet. På tross av at det er kort og lett, er det så til di grader kult. Det er kule karakterer, kul musikk og kul histore. Jeg mener da ikke "morsom kul", men mer "epic coolness". Et spill som er utstyrt med en egen funksjon for å sparke ned folk og inn dører er bad ass nok til å få høye karakterer hjemme hos Ladaux.
Spillet kan lastes ned fra shady nettsider og spilles gjennom den helt geniale SCUMMVM-emulatoren. Anbefales til alle som aldri har spilt LucasArts-spill før, og et must for alle fans!
Fuck it. På tross av sine feil. Jeg ruller en sekser jeg ass!
Og ellers?
Ferdig med de fleste eksamner. Én igjen nå, så blir det juleferie! Bare fem måneder til sommer!
/Ladaux
Dagens låt: The Gone Jackals - Faith Healers
Som jeg har skrevet mange ganger før er det en del ting med LucasArts-spillene som fasinerer meg, og en av dem er at de har en tendens til å sette spillene sine til en verden som er ulik vår egen, men fremdeles ikke så fantastiske at det blir en RPG-verden med troll, nisser, alver og magi og alle de tingene der. Jeg elsker det. Kanskje først og fremst fordi jeg er mye mer opptatt av postapokalypse, sci-fiog pseudohistorie enn nevnte sjanger.
Historie
Ben er presidenten i den kjente motorsykkelgjengen Polecats, som blir lurt inn i jobb som livvaktene til den store motorsykkelmogulen Malcolm Corley, men det viser seg raskt at det hele er et plott for å lure dem inn i en felle og anklage dem for drap på Corley. Gjengen drar uten Ben, og det er opp til deg å hjelpe Ben å renvaske seg selv og gjengen hans og sørge for at Corley Motors blir rettmessig arvet og ikke faller i hendene på den onde Rip Burger. Historen tar plass i en ikke alt for fjern fremtid, der USAs landeveier domineres av motorsykkelbander og loven ofte tas i egne hender. Spillet har en sterk undertone av western og post apokalypse, uten at vi helt blir forklart hvor og når det her dreier seg om, og man ønsker heller aldri å vite helt hvor dem er. Så kanskje mer alternativ verden, enn science fiction. Selv om det dreier seg om relativt få steder og korte avstander, klarer spillet å skape en god atmosfære og sette regler på hvorden verden fungerer og hva det dreier seg om. Med enormt god drahjep fra cutscenes og en utrolig innvolverende historie, føler man en autensitet som man ikke skal kimse av.
Skuespillerprestasjoner
Med innføringen av CD-ROM, kom også voice acting inn i spillene, og de hadde mildt sagt varierende resultater. Mens de aller fleste spillene på denne tiden var preget av såkalt "in-house acting", dvs at man tok folk på kontoret, ga dem et script og ba dem lese. Dette ga både morsomme og veldig varierende resultater. Ofte variert mellom skikkelig ræva og vanvittig kleint. Full Throttle er ikke ett av disse spillene. Det Schafer og Grossman her gjorde var å hente inn proffe skuespillere til å gjøre jobben, noe som resulterte i et fantastisk og meget spennende karakterassambel, der man man tror det som skjer. Tress MacNeille og Maurice LaMarce fra Futurama og Skywalker himself Mark Hamill er noen av de som er med i dette spillet, samt en gjeng andre folk fra Skjønnheten og udyret, Den lille havfruen og plenty av kjente disneyfilmer.
Hvordan oppleves spillet
Det er ingen hemmelighet at jeg er en sucker for eventyrspill fra 90-tallet. Og Full Throttle er intet unntak. Men det er noen få ting jeg ikke er helt fornøyd med. Og det er blant annet varigheten. For min del oppleves dette spillet litt for linjært for min smak og jeg føler ikke jeg får en like stor nok utfordring under spillingen. Jeg tror at den gode historien nok har litt av skylden for dette, og jeg mistenker Schafer og Grossman for å heller egentlig ville lage en tegnefilm, fremfor et spill til tider. Der man i andre spill som Monkey Island har mer eller mindre fritt spillerom under hele seansen, legger dette spillet mer opp til at man følger visse regler for ting underveis, og handlingen deles opp i mindre biter, med få scener per bit, noe som gjør det litt for enkelt å vite hva man skal gjøre. At hele greia tar under to timer å spille gjennom er heller ikke noe positivt, og jeg tror dette kan settes i sammenheng med at spillet kun kom ut på én CD. Det er rett og slett ikke plass til mer. Noe som er litt synd.
Grafikken i spillet har tålt tidens tann, men kan oppleves litt vel hakkete når man blåser det opp på en 42" skjerm i stua. Men jeg syntes det blir ufortjent å si at det er dårlig. INSANE-motoren får spillet til å virke som godt tegnet tegneseriegrafikk, godt kroppspråk og levende bilder gjør at det oppleves nesten som tegnefilm med litt dårlig oppløsning, men man ser klart at spillet er noen år gammelt. SCUMM v4 brukes, er genialt og trenger ikke snakkes mer om.
Man kan ikke snakke om Full Throttle uten å nevne musikken. Det finnes selvfølgelig et iMUSE-score som fyller hele spillet, men her har dem også hentet frem bandet The Gone Jackals, som spiller motorsykkelmusikk slik man forbinder det. God hardrock med litt dirty south-tendenser. Herlig, og er med på å bygge atmosfære.
Dom
Jeg kaster en femmer på dette spillet. På tross av at det er kort og lett, er det så til di grader kult. Det er kule karakterer, kul musikk og kul histore. Jeg mener da ikke "morsom kul", men mer "epic coolness". Et spill som er utstyrt med en egen funksjon for å sparke ned folk og inn dører er bad ass nok til å få høye karakterer hjemme hos Ladaux.
Spillet kan lastes ned fra shady nettsider og spilles gjennom den helt geniale SCUMMVM-emulatoren. Anbefales til alle som aldri har spilt LucasArts-spill før, og et must for alle fans!
Fuck it. På tross av sine feil. Jeg ruller en sekser jeg ass!
Og ellers?
Ferdig med de fleste eksamner. Én igjen nå, så blir det juleferie! Bare fem måneder til sommer!
/Ladaux
mandag 6. desember 2010
Ladaux sender en forbrukerklage til Stabburet
Som alle sennepselskere der ute vet, så har Stabburet endret sennepsbeholderene sine fra glass med poplokk til glass med skrulokk, noe som gjør at vi som bruker sennepsglassene til kjøkkenglass nå enten må resirkulere(les: kaste i søpla), eller drikke fra noe som farmor bruker til det hjemmelaga rabarberasyltetøyet sitt.
Dagens låt: October Zero - Mustard
Dette har gjort meg litt trist og jeg har derfor skrevet en henvendelse til Stabburet om saken:
Stabburet har en proft kontaktskjema som lar deg laste opp bilder. Selvsagt brukte jeg den funksjonen:
Håper selvsagt på et godt svar fra Stabburet om den saken. Venter i spenning!
Og ellers?
Har vaska hele leiligheten, og er nå klar for å lese java resten av uka. Er det noen som vil lese sammen med meg så ber jeg vedkommende ta kontakt.
/ladaux
Dagens låt: October Zero - Mustard
Dette har gjort meg litt trist og jeg har derfor skrevet en henvendelse til Stabburet om saken:
Hei!
Jeg er en fyr som er glad i sennep. I kjøleskapet mitt hjemme er det tre varer jeg alltid må ha tilgjengelig, og det er; sennep, tabascosaus og soyasaus, og det er ikke til å skyve under en stol at favoritten min på sennepsfronten er Idun grov sennep eller Idun sterk sennep.
Det er to grunner til at jeg jeg foretrekker Idun sennep foran konkurerende merke, og det er;
1. at jeg liker sennep som er litt søt, og føler at Idun sennep har en god balanse på varen de leverer.
2. Og at de leveres i beholdere som senere gjør seg vanvittig godt til kjøkkenglass.
På den siste der feiler nå desverre dere. Noe som ikke gjør meg sinna, men heller litt lei meg. Jeg ser antall sennepsglass i skapet som et lite prestisjeprosjekt, og dette prosjektet har nå stoppet opp, og det er ikke lenger like spennende å tømme en beholder med sennep som det var før. Noe som er et skår i hverdagsgleden min.
Så jeg lurer på:
Hvorfor gikk dere over på de nye beholderne, som ikke egner seg som kjøkkenglass?
Ja, de kan drikkes av, men det får være grenser for hvor ghetto jeg vil at kjøkkenskapet mitt hjemme ser ut. Vi er fler som lurer på dette, og vi ønsker ikke lenger å leve i usikkerheten. Har det en praktisk fuksjon for forbrukeren, eller ønsket dere bare forandring?
Forandring fryder ikke like mye alltid!
mvh
Ladaux
Stabburet har en proft kontaktskjema som lar deg laste opp bilder. Selvsagt brukte jeg den funksjonen:
Håper selvsagt på et godt svar fra Stabburet om den saken. Venter i spenning!
Og ellers?
Har vaska hele leiligheten, og er nå klar for å lese java resten av uka. Er det noen som vil lese sammen med meg så ber jeg vedkommende ta kontakt.
/ladaux
Etiketter:
hvorfor har de endret Idun sennep,
idun,
sennep,
stabburet
søndag 5. desember 2010
Hvordan steke and
Kjøpte meg en and i sverige for noen uker siden, og da jeg skulle lage den, fant jeg ingenting på nettet om hvordan det skulle gjøres, og hva det skulle blandes med. Derfor har jeg laget denne guiden. Oppskrifter er for pyser, så kaller det heller en bruksanvisning eller use case.
Denne her er da laget etter "ting jeg syntes er digg"-prinsippet.
Merk at jeg ikke skriver mengder her, fordi jeg ikke aner hvor mye jeg brukte. "Smak til" er gjennomgående.
Steketid ca 1 time.
Man tager:
- 1 stk and
- Eple
- Poteter
- Søtpoteter
- Sitron
- Appelsin
- Honning
- Salt
- Pepper
- Smør
- Hvetemel
- Melk (jeg anbefaler lettmelk, da and er en veldig feit fugl. Kan også bruke Fløte, men vær obs!)
- Hyssing
1. Varm opp ovnen til 220 grader. (Pizzatemperatur)
2. Pass på at anden er tint opp og klar til steking. Sørg for å ta ut posen med innvoller og hals hvis dette medfølger. Dette skal brukes til å koke kraft senere.
3. Skjær opp eplet i terninger og bland det sammen med litt salt og pepper.
4. Fyll anden med epleblandingen og bind beina sammen rundt halen, slik at det "tetter" hullet bak.
Anden settes så midt i ovnen med en langpanne eller stekeform på undersiden, som tar imot væske og fett som renner av anden mens den steker. Jeg anbefaler å ha litt vann i bunnen her, så det ikke setter seg fast.
5. Når anden har stekt en stund, og begynner å bli gylden er det tid for marinaden. Åpne ovnen, ta ut anden og pensle den med marinade. Evt la den stå inne i ovnen og hell marinade over den.
Marinade:
5.1 Varm opp litt vann og olje i en kjele. Det er ikke nødvendig at det koker, men at det er varmt nok til at man ikke sliter med å røre inn honning.
5.2 Tilsett honning i vannet, sammen med ferskpresset saft fra appelsinen og litt sitronsaft hvis man ikke ønsker en alt for søt marinade. Smak til med salt og pepper. (Smake til er viktig på den her, jeg gikk selv for en slags appelisinmjødsmak med pepper. Det funka fett)
6. Kok kraft
6.1 Legg innvoller og hals i en kjele og dekk til med vann.
6.2 Kok en stund, slik at alt som ligger i kjelen ser kjipt og tørt ut.
6.3 På toppen av vannet, vil det nå ligge en del skum, dette fjernes med en skje og kastes.
6.4 Fjern innvoller og hals og kast dette
6.5 Hell oppkoket i en beholder som tåler litt varme, sil gjerne ut rester.
7. Omtrent her er det greit å starte potetkoking.
Tilbehør (Søtpotetstappe med poteter):
7.1 Skrell og skjær opp poteter og søtpoteter i passe størrelse (skal bli mos, mindre biter forkorter koketiden. Vær forsiktig at de ikke blir for små, da det fort kan smake litt for mye vann)
7.2 Når de er ferdigkokt (myke), så heller du av vannet og tilsetter litt smør og moser til en mos. Smak til med salt og pepper.
Koketiden på søtpoteter er kortere enn på vanlige poteter, så disse bør tilsettes litt senere enn potetene. 5 min er fint.
. Når anden er gjennomstekt, ta den ut og sett den til hviling. Satt den over vasken, fordi den renner litt fremdeles.
8. Lag saus
Saus (Fettadvarsel!):
8.1Smelt smør i en kjele og rør inn mel. (Dette kalles en jevning). Pass på at det ikke er noen klumper.
8.2 Tilsett avkok under omrøring
8.3 Tilsett det som har rent av anden mens den har stekt under omrøring
8.4 Tilsett melk under omrøring
8.5 Smak til med salt.
Blir sausen for fet kan det tilsettes litt sitron og mer vann.
Da har vi følgende:
- Stekt and
- Søtpotetstappe med poteter
- Saus
Dandér på en tallerken og servér.
Drikke: Jeg TROR at man helst skal drikke rødvin til and, da dette er en feit fugl. En syrlig en vil jeg gjette at funker. (De som er kokker kan arrestere meg på den her). Personlig så drikker jeg cola :)
Sånn! Det var det! Håper dette var en grei use-case på andesteking. Hvis noen skulle tulle seg inn på denne bloggen, så gi gjerne tilbakemeldinger!
/ladaux
PS! Sjekk kokkens tips i kommentarfeltet!
Denne her er da laget etter "ting jeg syntes er digg"-prinsippet.
Merk at jeg ikke skriver mengder her, fordi jeg ikke aner hvor mye jeg brukte. "Smak til" er gjennomgående.
Steketid ca 1 time.
Man tager:
- 1 stk and
- Eple
- Poteter
- Søtpoteter
- Sitron
- Appelsin
- Honning
- Salt
- Pepper
- Smør
- Hvetemel
- Melk (jeg anbefaler lettmelk, da and er en veldig feit fugl. Kan også bruke Fløte, men vær obs!)
- Hyssing
1. Varm opp ovnen til 220 grader. (Pizzatemperatur)
2. Pass på at anden er tint opp og klar til steking. Sørg for å ta ut posen med innvoller og hals hvis dette medfølger. Dette skal brukes til å koke kraft senere.
3. Skjær opp eplet i terninger og bland det sammen med litt salt og pepper.
4. Fyll anden med epleblandingen og bind beina sammen rundt halen, slik at det "tetter" hullet bak.
Anden settes så midt i ovnen med en langpanne eller stekeform på undersiden, som tar imot væske og fett som renner av anden mens den steker. Jeg anbefaler å ha litt vann i bunnen her, så det ikke setter seg fast.
5. Når anden har stekt en stund, og begynner å bli gylden er det tid for marinaden. Åpne ovnen, ta ut anden og pensle den med marinade. Evt la den stå inne i ovnen og hell marinade over den.
Marinade:
5.1 Varm opp litt vann og olje i en kjele. Det er ikke nødvendig at det koker, men at det er varmt nok til at man ikke sliter med å røre inn honning.
5.2 Tilsett honning i vannet, sammen med ferskpresset saft fra appelsinen og litt sitronsaft hvis man ikke ønsker en alt for søt marinade. Smak til med salt og pepper. (Smake til er viktig på den her, jeg gikk selv for en slags appelisinmjødsmak med pepper. Det funka fett)
6. Kok kraft
6.1 Legg innvoller og hals i en kjele og dekk til med vann.
6.2 Kok en stund, slik at alt som ligger i kjelen ser kjipt og tørt ut.
6.3 På toppen av vannet, vil det nå ligge en del skum, dette fjernes med en skje og kastes.
6.4 Fjern innvoller og hals og kast dette
6.5 Hell oppkoket i en beholder som tåler litt varme, sil gjerne ut rester.
7. Omtrent her er det greit å starte potetkoking.
Tilbehør (Søtpotetstappe med poteter):
7.1 Skrell og skjær opp poteter og søtpoteter i passe størrelse (skal bli mos, mindre biter forkorter koketiden. Vær forsiktig at de ikke blir for små, da det fort kan smake litt for mye vann)
7.2 Når de er ferdigkokt (myke), så heller du av vannet og tilsetter litt smør og moser til en mos. Smak til med salt og pepper.
Koketiden på søtpoteter er kortere enn på vanlige poteter, så disse bør tilsettes litt senere enn potetene. 5 min er fint.
. Når anden er gjennomstekt, ta den ut og sett den til hviling. Satt den over vasken, fordi den renner litt fremdeles.
8. Lag saus
Saus (Fettadvarsel!):
8.1Smelt smør i en kjele og rør inn mel. (Dette kalles en jevning). Pass på at det ikke er noen klumper.
8.2 Tilsett avkok under omrøring
8.3 Tilsett det som har rent av anden mens den har stekt under omrøring
8.4 Tilsett melk under omrøring
8.5 Smak til med salt.
Blir sausen for fet kan det tilsettes litt sitron og mer vann.
Da har vi følgende:
- Stekt and
- Søtpotetstappe med poteter
- Saus
Dandér på en tallerken og servér.
Drikke: Jeg TROR at man helst skal drikke rødvin til and, da dette er en feit fugl. En syrlig en vil jeg gjette at funker. (De som er kokker kan arrestere meg på den her). Personlig så drikker jeg cola :)
Sånn! Det var det! Håper dette var en grei use-case på andesteking. Hvis noen skulle tulle seg inn på denne bloggen, så gi gjerne tilbakemeldinger!
/ladaux
PS! Sjekk kokkens tips i kommentarfeltet!
fredag 3. desember 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)