En lang blogg! Elsk eller hat det!

Ja. Jeg glemte faktisk å skrive blogg på torsdag, og jeg vet ikke riktig hvordan jeg klarte det.. Kom ikke på at jeg skulle ha skrevet før dagen etter og da balla det på seg. Men i dag er det mandag og sånn jeg har planlagt det i dag så kommer den til å være litt lenger enn den pleier å være. Så fest sikkerhetsbeltene og gjør dere klare til maraton!

Dagens låt: The Housemartins – Caravan Of Love

Superbowl!
New Orleans Saints vant i en superspennende kamp der de for første gang i Super Bowl-historien klarte å ta inn en 10-pengs ledelse. Godt gjort og bra underholdning! Har sett at det er noen på nett som syntes det er lame at NRK velger å vise Super Bowl fordi det ikke har noe i norge å gjøre. Det er omtrent like kulturkonservativt som Ayatollastyret i Iran og med mindre noen kommer med en god forklaring på hvorfor NRK ikke skal bruke penger på dette arrangementet, som jeg gjetter er ganske billig her i Norge, så velger jeg å overse disse kommentarene. Kaste ut meningsløse utsagn fordi det er «kult» kan brenne i helvete, mens gode argumenter sendes til mail alfakrøll ladaux dott enno. Argumenter blir selvsagt postet på bloggen førstkommende torsdag. Og denne gangen skal jeg prøve å huske det.. Igjen. Sorry! Fått kjefta nå!

Mer kjeft til ladaux:

Snakka med Tom her om dagen og han skulle ønske at jeg gikk tilbake til det jeg skrev før, da jeg hadde tre lesere og skrev om dataspill. Dette begynner å bli en stund siden, så de som ikke vet hva jeg snakker om kan sjekke innleggene mine fra januar til juni i fjor. Da hadde jeg en periode jeg spilte gjennom spill og skrev om dem etterpå. Greit med innsigelser på hva dere syntes om dette og om jeg skal fortsette med det. Det er mulig jeg gjennomfører noe greier om jeg klarer å få filmkameraet mitt til å funke med PCen en dag. Føler at det er litt bedre med visuelle spillanmeldelser. Eller om noen er med på prosjektet og i tillegg har et kamera. Lars? Er du med å lager vlogg?

Tom mente også at jeg skulle skrive mer om han og her kommer det:

Tom eller Tomislav som han egentlig heter er født i Norge av kroatiske foreldre. Etter en oppvekst i et middelklassehjem på Brenna, et lite høl øst for E6 rett nedenfor Mortensrudåsen. Stedet der sola bare skinner to timer om dagen fra mai til juli, og samtlige innbyggere snakker som hockeyspillere, bestemte Tom seg å prøve lykken på Norges største utdanningsinstitujon der han har historie som sitt felt. Tom avtjente millitærtjenesten sin som sjåfør i Brüssel og jobber per i dag hos Utenriksdepartementet som førstekonsulent, mens han skriver en masteroppgave om Arbeiderbladets syn på Italiensk fasisme i mellomkrigstiden. Tom er også en aktiv fyr som trener jevnlig, liker turer i skog og mark samt en flaske billig vodka i ny og ne. Tom er for tiden singel, så det er bare å ringe han jenter!

SiBu café vs. Elexia:

I dag så kjørte vi en markedsundersøkelse etter endt trening på det lokale treningstudioet og vi kan avsløre at prisen på vann, litago og juice er ca 25% billigere på Elexia. Så min anbefaling til folk som liker Litago: Plukk den opp på ditt lokale treningsenter fremfor i kantina på skolen. Sparetips fra Ladaux i dag!

Så kommer det alle lurer på. Nemlig hvilken film skal vi snakke om i dag.

Valgmulighetene er store, men jeg har kommet frem til å skrive om Superbad. Ja jeg vet at dette ikke er så originalt, ettersom det ikke er noen kult- eller nerdefilm. Men Superbad er sinnsykt morsom! Og det er det flere grunner til.

Først så vil jeg trekke frem den fantastiske kjemien mellom to av hovedrolleinnehaverene; Michael Cera (en av mine yndlingskuespillere og kjent for den latterlig gode, men underurderte serien Arrested Develompent. For de som ikke har sett denne filmen enda inviterer jeg på maraton en dag/natt hjemme hos meg) og Jonah Hill. Disse to fant hverandre i Superbad, men spiller en rekke filmer sammen. Eller fant og fant. De fant hverandre ikke, men Judd Apatow presenterte dem vel for hverandre. Samma det.

De er kompiser, ikke rompiser og de sjekker damer. Lover å kjøpe.. Vet dere hva. Tror ikke jeg gidder å skrive om denne filmen. Jeg har mer lyst til å nevne to serier som nå er kansellert, men som alle burde sjekke ut, og det er Arrested Develompent og Freaks and Geeks.

Hvorfor Arrested Development?

Denne serien, som den andre som kommer seinere slo ikke helt gjennom hos letthodede amerikanske tv-tittere, men fikk masser av god cred av anmeldere og et samlet pressekorps. Serien bygger på en idé av Mitchell Hurwitz som tidligere har jobbet med get this: Golden Girls og The Ellen Show. Jeg vet! Dette er 90-tallsdrit på sitt aller verste. Men la dere for all del ikke lure. Arrested Development er ikke en sitcom slik vi kjenner den med en sofa plassert i midten av et rom, masse smelling med dører og døll bokselatter. Arrested Development er filmet som en dramaserie, men bærer alle elementene til en sitcom. Uten latter selvsagt. Kan kanskje sammenlignes med den mer kjente serien Malcom in the Middle(som jeg faktisk likte litt).

Handlingen i serien er lagt til en styrtrik familie som får alle pengene sine fryst på grunn av noen litt shady business og skatteundragelser i det familiedrevede selskapet. Den særdeles dysfunksjonelle familien rakner og Michael (Jason Bateman) gjør alt han kan for å holde dem sammen. Samtidig som han må være en god far for sin sønn George-Michael(Michael Cera).

Andre kjente ansikter i serien er: Portia di Rossi, David Cross, Will Arnett og Ron Howard der sistevnte gjør det han burde gjøre og passer best som, fortellerstemme og ikke skuespiller eller regissør. Hører du det Ron? Hold deg til noe du er flink til.

Arrested Development er en ren sekser for min del og IMDb rater den 9,7. Sånn for å nevne det.

Den gikk i tre sesonger og kan fåes kjøpt på DVD stort sett over alt.

Hvorfor Freaks and Geeks?

Hvorfor ikke Freaks and Geeks. Det har jeg lurt på. F&G led samme sjebne som Arrested Development. Folk likte den ikke, men fansen elska den og et samlet pressekorps var igjen enige om at dette er kvalitet. Men det er massen som bestemmer og F&G ble kansellert etter bare en sesong.

Handlingen i dette mesterverket av en tv-serie er lagt til tidlig 80-tall og vi følger en gjeng Freaker og geeker/nerder gjennom et skoleår på High School. Settingen er velkjent. Handlingen likeså. Men det som skiller denne serien fra mye annet drit i denne sjangeren er at den virker plausibel. Her er det med andre ord ingen overtydelige karakterer, ingen overspill og når til og med comic relief i en serie er noe man kjenner seg igjen i, så vet man det er bra. Og det er det. Veldig bra. Dette er et prosjekt Judd Apatow hadde sammen med Paul Feig på begynnelsen av 2000-tallet, det vil si før han var med på «40 Year Old Virgin», «Superbad» og «Funny People», men mye av det samme kan man kjenne igjen. Ikke minst skuespilleren Seth Rogen som vel viser seg i stort sett alt Apatow senere har produsert senere.

Med andre ord en feelgoodserie med varme og prestasjoner om hverandre. En serie jeg klart anbefaler alle å se. En serie du vil se på og si at 'sånn er det!' og nikke relaterende til. En serie du kommer til å elske og samtidig gråte til. Hvis noe kan kalles en perfekt dramaserie, så er dette damn nærme.

Kjente fjes er Seth Rogen (annenhver film de siste to åra), James Franco (Spiderman), Jason Segel (How I met..) og Samm Levine. Det kule med sistnevnte er at han gjør kanskje den beste rollen i serien, og du har garantert sett han før. Men aldri i noen viktig rolle. Synd. Fyren er veldig begavet!

Igjen en klar sekser fra meg og en respektabel 9,5 på IMDb

Ellers?

Ikek så mye. Lagt merke til at jeg har skrevet en veldig lang blogg denne dagen og det var ikke helt meninga. Men ta det som en kompansasjon på at jeg ikke skrev noe på torsdag. Jeg har det fint, har trent og ny maskin kommer på torsdag. Er fremdeles drittlei vinter og kulde og ønsker alle en god uke!

PS! Om du har lest deg helt ned hit så si ifra til meg så er det valgfri high-five eller en god klem :)