Legend of Kyrandia II - The Hand of Fate

Litt tilbake til gamledager i dag! HOF.exe!

Som sikkert mange av dere har skjønt fra overskriften dreier det seg i dag om at jeg går litt tilbake i tid og skriver om et retrospill jeg har spillt i det siste, det er en stund siden sist jeg gjorde dette, så til dere nye lesere er det bare å henge med i svingene og heller motta lærdom fra den gamle mesteren Ladaux. Sett dere i ring rundt meg nå, så skal jeg fortelle dere!


Først setter vi tonen av 1993:
Dagens låt: Soul Asylum  - Runaway Train

Det hadde allerede gått to år siden det første spillet i serien om Kyrandia ble sluppet, salgstallene var over det som var forventet av dette litt sære spillet som var basert på en BBS fra 1989. Man hadde helt fra starten av vent seg til tanken om at tre utgivelser var nok, og ettersom salgene til Lucasgames på den tiden var det som bare kan sies å være astronomiske med både Monkey Island-serien og Indiana Jones, var det mest naturlige for Virgin/Westwood å basere spillet på den samme plattformen som disse. Vi er nå tilbake til adventurespillenes høyalder, det var på denne tiden det gjalt. Det har hverken før eller siden blitt laget spill i denne sjangeren med samme innlevelse og skaperglede. Sjangeren døde mer eller mindre med Monkey Island 4 i 2000, men har hatt en liten renessanse de siste par årene med remakes og utvidelser av gamle stjerner, men det er lite nytt på fronten. Kanskje bortsett fra Funcoms reisen-serie. Med andre ord så var det på denne tiden man satte standarden og slik har det blitt. Man hadde de "tre store" innen sjangeren. På den ene siden så satt Sierra Online med Quest-seriene, Larry og Gabriel Knight. På den andre siden så hadde man Lucasgames/LucasArts med Monkey Island, Day of the Tentacle, The Dig osv og alle de andre kjente SCUMM-spillene.

Men det ikke mange tenker på var den tredje aktøren; Virgin Studios (med underutviklere som Revolution og Westwood)
 Og i dag barn, skal vi snakke om ett av spillene som kom ut av dette studioet på midten av 90-tallet. Jeg har tidligere skrevet om Beneath A Steel Sky, men det jeg ikke har sagt så mye om er alle de andre tittelene i adventure-sjangeren de har gitt ut. Og da snakker jeg om spill med høy kvalietet, ikke bare enkle point and click-spill for unger. Det litt spesielle med Virgin er at de ofte tok for seg mer voksne temaer, man kunne i mange av spillene dø, og det var ofte en del vold innvolvert i å løse oppgavene, som ofte var simple, men allikevel geniale. Ikke sånn som LA-spill, der løsningene på ting er så far fetched at man river seg i øra.

 Sistnevnte gjelder ikke Hand Of Fate.
Hand of Fate er en reise i teite odspill, elendige twister og ganke bisarre løsninger.
Noen år har gått siden det første spillet, Kyrandia er på vei til å forsvinne, og den eneste som kan redde landet er den unge Alkymysten Zanthia. Historen i spillet følger den samme linka som de fleste andre spill i sjangeren. Man må løse en gjeng puzzles for å få historien videre. Underveis så møter man en haug med karakterer som er mer eller mindre dype, og man må via disse basere historien videre.

Nå er ikke HOF det beste spillet i sjangeren. I forhold til andre perler fra Virgin som BASS,  Broken Sword-serien og det litt glemte, undervurderte og geniale spillet; Toonstruck med Christopher Lloyd i hovedrollen. (Hvis jeg får tak i dette så skal jeg skrive om det, eller lage en videoblogg på det).

HOF er et festlig spill, men karakterene virker til dels platte og gjennomsiktige. Zanthia er jo genial, men det skorter litt på de andre. Blant annet denne Marko-karakteren kunne de utvikla en del. Et annet punkt spillet feiler på er at man ikke har evig stor plass i inventorien. Noe som i seg selv ikke er noe problem, fordi man kan legge fra seg ting og hente det senere. På grunn av at man har denne funksjonen, ser jeg ikke helt poenget med at det er begrenset med ting man kan ha med seg. Det er bare et irritasjonsmoment fremfor en utfording.

Leveldesignet, lyden og grafikken er det ikke noe å utsette på. Jeg vil faktisk si at spillet ser veldig bra ut, hverfall når man kommer utover i historien. En ting å utsette på når det kommer til level er at man på ett punkt i spillet må skrive ned en fargekode, som man senere må dra med seg i resten av spillet. Det blir altså liggende notater fra spillet på stuebordet, som på den ene siden bidrar litt til retro-følelsen, men som kan være ufattelig irriterende når man mister lappen. Undertegnede måtte lete gjennom hele tegneseriesamlinga si i dag for å finne dette notatet..

Med andre ord er ikke HOF det beste jeg har spillt, men det har sin sjarm, og det at det er en av meget få spill fra denne tiden med en kvinnelig protagonist er jo verdt det. Jeg husker at jeg syntes Zanthia var superhot i fjellklatrerutstyret sitt da jeg spillte dette i 11-årsalderen. Hva jeg syntes nå er ikke like viktig ;)

Så det var det folkens. Mulig jeg skriver en mye lenger artikkel om Virgin neste år, når jeg får opp en hel webside fremfor bare denne bloggen. Til da: Sjekk det ut på Googlepedia! Eller enda bedre: Snakk med meg!

Og ellers?
Tja, ikke skjedd så mye de siste to dagene. Fikk vite at laptopen min kommer en uke før jeg regnet med. Det vil si i morgen! Sånne ting liker vi, fordi da går man inn i helga med noe nytt. Ellers så var jeg veldig effektiv i går og gjorde masse databaseoppgaver. Det samme kan ikke sies om dagen i dag, som i stor grad er brukt til å spille HOF og til en elendig treningsøkt.

Forøvrig er det fest på både Eikli og Joker'n i morgen. Jeg kommer nok, men forhåpentligvis i litt bedre form enn de siste to helgene.. Men det står en rosa Cava i kjøleskapet, og hvis ikke Fruktpiraten skal ha den, så blir det nok moro her!

Snakkes i baren!

/Ladaux