mandag 11. januar 2010

Hvor trist kan ting bli? Veldig!

Etter en helg fylt av champagne, jenter, boblebad, jet-setting og pelskåper er det nå tilbake til hverdagen igjen. Og nok en gang så har jeg skrevet en blogg som dere kan lese. Og det er det faktisk flere og flere som gjør. Er oppe i nesten 80 sidevisninger i uka. Noe som er mer enn det vg.no burde ja.. Men desverre så er ikke det saken. VG leder fremdeles!

Så er det mange som spør: Ladaux, din vidundelige person. Hvorfor i alle dager gidder du å sette deg ned foran maskinen to ganger i uka og skrive de samme tingene hver gang. Det skjer jo ikke en dritt! Og svaret på det mine venner: Jeg er en PR-kåt jævel. Og siden jeg ikke scorer så bra på skattelista så må sosialpornoen fra meg komme fra blogginnlegg.. Der jeg har sagt det! Berøm meg! Spre ordet osv..

Dagens låt: Suzanne Ciani - Anthem

Jeg har tenkt en del på hva jeg skal skrive om i dag, fordi det jeg vanligvis skriver om på mandager er filmer som jeg har sett og som har vært beyond awesome. Denne helgen har jeg sett tre filmer tror jeg. En dokumentar om Mac-brukere, Sahara og The Road. Og bortsett fra Mac-filmen, som jeg faktisk fant relativt underholdene. Så var de andre to ganske ræv. Den ene på en god måte.

Nå skal det sies at jeg tror jeg syntes Mac-filmen var kul fordi jeg er en hund etter retro-hardware. Men det kan nå så være.

Sahara:
Matthew McConaughey.. Enough? Ja.

The Road:
Med en film basert på en roman av Cormac McCarthy. Best kjent for No country for Old Men. Og regissert av John Hillcoat som er kjent for sitt samarbeid med gladgutten Nick Cave i for eksempel "The Proposition" å det ikke akkurat ann til feelgood-stemning hjemme hos unge Ladaux.
Greia med The Road er at den inneholder alle ting jeg syntes er fett med post apokalypse-sjangeren. Men den er så forbanna trist. Vi følger Viggo Mortensen og sønnen hans på vei sydover til et sted som etter sigende skal være mye bedre enn der de nå er. Noe jeg ikke tviler et sekund på. Fordi der dem er, er det veldig veldig trist. Vi får ikke noe forhistorie på hvorfor alt er kaldt og kjipt, men etter mine kalkulasjoner og utregninger samt utrolig øyne for detaljer, har jeg kommet frem til at det trolig dreier seg om at Mount St.Helen har blåst i lufta og dermed forårsaka ganske guffent og grått vær på den vestlige halvkula. Hele filmen er filma i grått. Nei nei! Jeg vet at dere her tenker: Ladaux! Du tar feil. Det er film noir og det skal være i svart/hvitt. Men jeg sier: Nei nei. Det er nemlig farger noen ganger. Dessuten så er det ingenting som er noir med denne filmen bortsett fra at den er grå. Ikke finner vi 40-talls spradebasser med kjappe replikker, metervis med vakre kvinner og finurlige detektiver og plott. Det vi finner her er nesten to timer med 100% misery. Mer sult av Hamsun. Det er rett frem sosialrealisme fra et samfunn der folk overlever på mat som har stått siden før katastofen og der sulten fører til at rednecks på pickups spiser folk de kommer over. Med andre ord litt som situasjonen er i Hønefoss for tiden. Med det er en annen historie. Filmen er med andre ord full bilder på hvor jævli drit det kan bli hvis samfunnet bryter sammen, og måten filmen visuellt forklarer dette er faktisk noe av det beste jeg har sett og musikken av Nick Cave bidrar til enda kjipere stemning.

Hvis jeg skulle sammenligne dette med noe så tror jeg det må bli "The Fountain" med en liten dersj møkkawestern tilsatt elementer fra Schindlers List og ikke minst Fallout- og S.T.A.L.K.E.R-seriene for dere loslitte gamere der ute som ikke har skrudd av Xboxen til fordel for filmer enda.

Hvorfor skal du se denne filmen?

- Viggo Mortensen (Mannen) er naken!
- Kodi Smit-McPhee (Gutten) er dritbra. Fremtidig narkonedbrutt barnestjerne ahead!
- Robert Duvall er med!
- Den er lyntrist.

Hvis man liker lyntriste filmer med forferdelig(på den gode måten) historie. Se denne filmen. Ingen lyspunkter, ingen farger og inget håp. Bare menneskelig ondskap, kulde og grusomhet. Jeg ble litt rørt av slutten, men etter å ha tenkt det over litt så ble jeg ikke rørt. Bare enda tristere.

Med andre ord ingen film jeg anbefaler til nybegynnere, men en flick det er verdt å få med seg for å diskutere med andre filmnerds der ute om hvor uålreit noe kan oppfattes, selv om det er på sølvskjermen.

Filmen får: 4,5/6 Ikke helt en femmer, men langt bedre enn en firer. Forstå det den som kan.

Der. Kanskje den ikke var så ille som jeg først trodde den var. Hjelper å tenke litt tilbake :)

Og ellers?
Databaser er gøy! For en fyr som sterkt vurderte en karrere innenfor logistikk så er det få ting som er så moro som å lære å sette ting i system. Nå skal jeg installere mySQL og kose meg litt med det. Er ikke sikkert jeg har samme pionérinstillingen om noen måneder. Men til nå: Ikke si noe om hvor fælt dere syntes faget er.. Det bare ødelegger stemninga.

Hoppideisa. Spill Windwaker og se The Road. Komplimentære ting som setter den rette stemninga for uka.

- Ladaux

5 kommentarer:

  1. Leste boka "The Road" også, den kan skilte med at det er den eneste boka som har fått meg genuint deprimert, sikkert i samme stil som med filmen.

    SvarSlett
  2. Tviler ikke. Jeg ble litt satt ut av denne filmen faktisk. Dårlig stemning i 111 minutter!

    SvarSlett
  3. aida. bare må se den filmen om den er så "jævlig" da. good shit ladaux. får se an senere i uka.

    Zaiko

    SvarSlett
  4. Jeg har ikke sett noen av disse filmene. Hurra hurra.

    SvarSlett
  5. Da må du bare se mer film Mari! :)

    SvarSlett