Lars Saabye Christensen kan ta seg en bolle!

God torsdag mine undersjåtter. Lading har vise ord til dere i dag!

Ta på solfaktor!

Dagens soundtrack: Baz Luhrman - Everybody's free (To wear sunscreen):
spotify:track:1TQ6a2NEA8LmKfgf0yeBvT

Jeg har snakka litt med lillebror og han mente at målgruppen til bloggen kanskje var litt snever, nemlig de som kjenner meg. Jeg selv mener også dette, hvertfall hvordan dette her har utvilket seg. Og derfor vil jeg skrive litt om mange av dere:

Denne skolen er skrevet på Mortensrud i Oslo. Hvis noen ikke vet hvor dette befinner seg kan jeg opplyse at det er det er galaksens midtpunkt og stedet der jeg vokste opp. Jeg vet ikke helt hva som er magisk med dette stedet, og jeg vet at magien er svinnen, men minnene ligger der fremdeles, minner som har vært med på å forme hvordan jeg ser på livet, hvordan jeg opplever ting og hvem jeg velger å omgås med. Jeg husker tilbake til ungdommen, banen, Shell, kabanoss, Mount Siggy, og Chateau Marius. Spriten i Granebakken og festene i Olasrudveien. Hatet mot de som hang på kebaen og fyllegangen fra Skullerud til Mortensrud gjennom t-banetunelen. Dette var en god tid, en tid som formet oss til de individene vi er i dag. Fra det gode til det bekmørke, fra det kreative til det destuktive, vi var på toppen av verden! Slik ting skulle utvikle seg videre, mener jeg at vi fremdeles er på toppen av verden. Ikke at vi utviklet oss til å bli søkrike, innflytelsesrike eller mektige. Kanskje fremtiden bringer nettopp dette? Men en ting kan jeg si sikkert! Veien hit vi nå er har vært fantastisk, og jeg håper at veien videre blir enda morsommere. Jeg ønsker med dette alle jeg kjenner og venner. Lykke til videre i livet! Jeg er stolt av dere, glad i dere og savner dere.

I morgen skal jeg på kino og se en film jeg har hatt enorme forventninger til de siste månedene, helt fra jeg så traileren på Scientologikirkens hjemmesider en gang i sommer: www.apple.com/trailers . Men i kjølvannet av denne filmen har det skjedd ting i juiten jeg ikke har sett siden kanskje 50-tallet. Nemlig det at myndighetene, denne gang i form av NASA går ut å sier at vi ikke kommer til å bli truffet av Planet X og at det som foregår kun er i filmer. Dette sender tankene tilbake til 1930-tallet og Orson Wells' fremføring av War of the Worlds-hørespillet i radioen, som etter sigende første til et massehysteri fordi folk trodde at verden ble angrepet av marsboere. Ikke nok med dette, men kinosjefen går ut å beklager promoteringen av denne filmen der man kan «vinne» en tur vekk fra planeten når det går til helvete fordi det skremmer mennesker. Her er mine ord til dere: DET ER EN FILM! TA DERE TIL HELVETE SAMMEN!

Og ellers har jeg det fint! Skal tilbringe helga i Oslo hadde jeg tenkt! Så det er bare å plinge på hvis noen har lyst til å finne på noe!